«As You Like It» kan ses på som en katalog over kjærlighetens mønstre. Under stykkets mangfold av personer og perspektiver finner vi en grunnleggende tro på kjærligheten som livets største verdi, fremste mening og sterkeste reformerende kraft, skriver Rune Myrland. Essay.
Den fjerde utgaven av SPKRBOX-festivalen er preget av selvutleverende, intime og personlige monologer som løfter autobiografisk materiale fra langtidsminnet: Om Travis Alabanzas dialogverk «Burgerz» og monologene «Kakkerlakk» og «Korte år, lange dager».
(Stavanger): Kunstprosjektet FRISINN2022 fikk innpass blant oljeselskap, utstillere og stjernegjesten Elon Musk, på oljemessa i Stavanger. Hva i all verden skulle de der? Spurte Ragnhild Freng Dale den gangen. Vi republiserer kommentaren i anledning den pågående oljemessa i Stavanger.
Dansekunstner og skribent Ilse Ghekieres har siden høsten 2017 fungert som fortrolig alliert med dansekunstnere som utgjorde den sivile parten i rettssaken mot Jan Fabre. I dette intervjuet forteller hun fra innsiden av prosessen med å bygge saken mot Fabre, og om hennes opplevelse av de to høringsdagene saken fikk våren 2022.
En tid for å danse, en tid for å dø: «Mass» inviterer til flukt, vekk fra kapitalismens individfokus, og inn i en forlokkende kjeller med deilig techno.
In «Seek Bromance», we see our two protagonists playing with and fighting over their perspectives, while searching for words for things that cannot be said. A protagonist transforming into an antagonist, a hero becoming a shapeshifter, or rather: Who's the owl? Who's the moth?
(Le Mans): «Hvilken sammenheng er det mellom et kunstverk og kommunikasjon? Ingen. Ingen, et kunstverk er ikke et kommunikasjonsinstrument. Et kunstverk har ikke det minste med kommunikasjon å gjøre. Et kunstverk inneholder ikke på noen måte informasjon. Til gjengjeld er det en grunnleggende forbindelse mellom et kunstverk og motstand. På den måten, ja. På den måten har informasjon noe med kommunikasjon å gjøre, som motstand...»1
(London): Med «Age of Rage», basert på Aiskylos og Evripides, gir Ivo van Hove og Internationaal Theater Amsterdam publikum fire timer med blodhevn, skriver vår anmelder Johanne Elster Hanson. Forestillingen live-strømmes søndag, 11. desember.
(Bergen): Erna Ómarsdóttir og Halla Ólafsdóttir er tilbake med ny Shakespeareballett i ein meir nedstrippa versjon – ei skakande etterdønning som sparkar frå seg om menopause, ritual og kjærleik.
Ritualer for fellesskapet; ambisiøst om alt som knytter oss sammen og alt som ødelegger det. «How to. A score», et konsept av Mia Habib.
Aktuelt palestinsk teater under Human-festivalen i Oslo helgen 11. og 12. mars: Les reportasje fra Jenin og Hebron her: The Freedom Theatre i Jenin og aktivistene i Youth Against Settlements i Hebron betaler en høy pris for sin ikkevoldelige motstand. Etter at vi besøkte dem i august, har den israelske hæren fengslet The Freedom Theatres styreleder og drept en av deres medarbeidere, og gjennomført hyppige nedstegninger og strømkutt. Hæren har også arrestert og banket opp lederen for sentret i Hebron, Issa Amro, og konfiskert hans viktigste våpen: mobiltelefonen. De begrensede kommunikasjonsmulighetene gjør også arbeidet med de planlagte forestillingene i Oslo krevende.
Opprop rettet til utenriksminister Anniken Huitfeldt og kulturminister Anette Trettebergstuen, med underskrifter fra et høyt antall scenekunstnere og teaterinstitusjoner. Oppropet er et initiativ fra Motforestillinger, ved Vibeke Harper og Marius Kolbenstvedt, og HUMAN-festivale, ved Ketil Magnussen. Les oppropet under
«Den lille prinsen» på Kanonhallen har blitt en vakker og gledelig sirkusforestilling for både store og små, hvor musikk, kostymer og scenografi vever seg nydelig sammen for å føre oss gjennom Antoine de Saint-Exupérys såre og tankevekkende, lille bok.
(Stockholm): Braunschweigs «Tid för glädje» vågar sällan lyfta sig från vardagsrealismen. Men iscensättningen är absolut sevärd, och Lena Endres insats – hon står på scenen nästan hela tiden i den två timmar och tjugo minuter långa föreställningen – är enastående.
Sløserikommisjonens avsluttende og oppsummerende panelsamtale i Kristiansand kastet ikke nytt lys over prosjektet, men gjentok gamle kjernepunkter, skriver Charlotte Myrbråten.
«Alle lykkelige familier ligner hverandre,» skrev Leo Tolstoj, «hver ulykkelige familie er ulykkelig på sin egen måte.» Familielykken forutsetter nemlig at en rekke nødvendige betingelser er oppfylt; om en eller flere av dem svikter faller det hele sammen. Derfor finnes det trolig uendelig mange fler beretninger om en ulykkelig barndom, enn om den fullendt harmoniske og lykkelige.