Adresse
Norsk Shakespearetidsskrift
c/o Litteraturhuset
Wergelandsveien 29
N-0167 Oslo
Telefon
(+47) 971 96 772
Publiseringsdato
Type
- Artikkel (1788) Apply Artikkel filter
- Bildegalleri (2) Apply Bildegalleri filter
- Hendelser (4) Apply Hendelser filter
- Innholdsboks (4) Apply Innholdsboks filter
- Notert (5) Apply Notert filter
- Profil (385) Apply Profil filter
- Statisk side (9) Apply Statisk side filter
- Utgave (73) Apply Utgave filter
- Video (4) Apply Video filter
«YES» er en myk og flørtende invitasjon til revolusjon. Men hva slags revolusjon drukner i syntetisk neonstoff, blacklight og nostalgiske country-versjoner av 90-talls pop.
Fra arkivet: Samtale mellom nybakt teatersjef på Det Norske Teatret, Kjersti Horn (Gratulerer!!), Édouard Louis og Emil Johnsen om språk, skam, diversitet og representasjon, og om et enestående samarbeids- og teaterprosjekt.
Fossefestivalen 2023, med gjestespill av «Jour de joie»/ «Tid for glede» av Arne Lygre, 5. og 6. september. Les Kai Johnsens anmeldelse av Stéphane Brauschweigs oppsetning her.
Endeleg er det klart kven som skal ta over stafettpinnen som ny teatersjef ved Det Norske Teatret (pressemelding Det norske Teatret):
Med Jon Fosses tekst og Eirik Stubøs regi får vi en «Oresteia» som er skåret ned til beinet. Det betyr ikke tap, men gevinst. I denne oppsetningen får skuespillere og tekst lyse uten at eksotisering eller påtrengende aktualisering stiller seg i veien. Aiskylos’ tre tragedier presenteres så språklig presist som bare Jon Fosse kan få til, av et ensemble som holder høyden fra først til sist.
Det er ikke vanskelig å forstå hva Runar Hodne har tenkt. Men hvorfor holdt han fast ved tanken? Tom Remlov anmelder Hvem er Ernest, Centralteatret.
Med denne forestillingen settes ikke bare problemer under debatt – det legges også en torpedo under arken, bokstavelig talt. Snakk om å gå Ibsen i næringen.
Ein kriminalmusikal som byr deg inn på ei aftan med familiære drapsmotiv og nostalgiske løysingar.
Nylig ga forestillingen «Footnote Number 12» seg til kjenne for meg igjen, etter at professor i Nordisk litteratur, Frode Helmich Pedersen, skrev sin tekst om det ulitterære teateret og slik «fikk seg på», skriver Grethe Melby i dette debattinnlegget.
(Molde): I sin versjon av «Vildanden» spisser Victoria Meirik dissonansen mellom de voksnes farse og barnets tragedie, men det er ikke lett å engasjere seg, og moderniseringen av stykket er halvhjertet.
KNØ unfolds as an almost didactic study on the relationship between six bodies and three canvases and makes us aware of the joys of labour and the messy meaning of collectivity.
Paradoksal og utvidet filmopplevelse. Verdensteatrets α ζ på Kunstnernes Hus.
En refleksjon over kulturpolitikkens tilstand før kommune- og fylkestingsvalget 11. september, og en oppfordring til å bruke stemmeretten.
Se alle nominasjoner her
(Bergen): Azimuth Zenith Nadir på Bergen Kunsthall er eit hybrid utstillingsprosjekt der det ordna møtast med noko meir sanseleg og intuitivt. Men roen som oppstår i det føreseielege er ikkje varig og seier noko om det skjøre i tilsynelatande solide system.
I september kommer to nye skuespillere til å bli innlemmet i teatrets ensemble, med TI Ung, et talentprogram innen scenekunst. Det er gjort mulig gjennom samarbeidet med Talent Norge og Sparebankstiftelsen Hedmark.
Å oppleve Wagners Ring-syklus i sin helhet tar vanligvis rundt femten timer. I Ole Anders Tandbergs regi på Kanonhallen gjøres den unna på drøye to. Det er det mye å vinne på, men hva går tapt?
Norgespremiere på «Flukt» av Mikhael Bulgakov: En dans på utfordrende slak line, fullført med bravur, men faretruende nær fallet.
Da søknadsfristen gikk ut 15. august hadde 33 søkere meldt sin interesse. Den som får jobben skal lede Dansens Hus i et åremål på fire år fra våren 2024.