Forestillingen «ALL – a physical poem of protest» av koreograf Mia Habib er en kollektiv kraftanstrengelse mot undertrykkende maktstrukturer, som kunne tjent på å være noe kortere.
Olav Waastad gjør en kraftprestasjon i rollen som Oskar i «Blikktrommen» av Günter Grass. Adapsjonen av den berømte og burleske romanen ligger tett på forelegget i Kjersti Horns regi på Nationaltheatret.
Styret har ikke lenger tillit til Beyer og har valgt å si opp arbeidsavtalen med ham etter behandling av et varsel. 
Samarbeidet strekker seg fram til og med 2025, skriv teatersjef Erik Ulfsby. Les Nyhetsbrevet her:
(Molde): I Molde tumler vaskemaskinene på høytrykk med offentlig skittentøyvask, iverksatt av Redaktøren. Bjørnstjerne Bjørnsons stykke er iscenesatt på kokvask og dampen formelig spruter fra scenen og et engasjert ensemble.
Meir enn noko anna er Janne-Camilla Lysters seinaste verk ein studie i det underfundige og presise. Saman skaper dans og musikk eit høgst elegant uttrykk som understrekast av levande, stram og presis scenografi.
I en snabböversikt vi har gjort över situationen i Sverige visar det sig att de fria grupperna sliter med att få behålla den plats de utvecklat i många år.
Sekretariatet for konfliktrådene (Sfk) har i dag sendt ut pressemelding etter å ha anmeldt regissør og scenekunster Tormod Carlsen for dokumentfalsk, og bevisst misbruk av konfliktrådet. Pressemelding:
(Stavanger): Rogaland teater skilter med å ha laget et Gesamtkunstwerk med sin forestilling over Anna Akhmatovas «Rekviem». Det er i store deler blitt en sterk opplevelse.
Few words ruffle so many feathers as decolonialism, so a conversation between Nordic scholars on the topic in order to clear the air on the topic was much needed.
Tove Bratten trekker en linje fra utbyggingen av Aker brygge på 80-tallet, til at vi i dag er i ferd med å miste de siste rester av Oslo som industriby.
Oslo og Norge ser ut til å ha utfordringer med å gi plass til den frie scenekunsten som allerede får produksjonsstøtte. ALI Kaffebygget på Filipstad i Oslo kan være den ressursen som feltet mangler i dag.
(Edinburgh): Shona McCarthy, administrerende direktør for Edinburgh Festival Fringe, har kalt de siste 18 månedene de mest utfordrende i festivalens historie. Arrangørene har tapt millioner av pund, og ingen vet hvordan festivalen vil se ut i 2022 når «the Fringe» fyller 75 år.
Det hviler verdighet og presisjon over Grusomhetenes teaters urfremførelse av Jens Bjørneboes «Røde Emma». Forestillingen er et komplekst stykke historiefortelling, men også teaterhistorie – for dem som henger med på referanserikdommen.
Både helgas urpremiere på Sonja Ferdinands «Jell-O Shot» på Torshovteatret og Jon Fosses «Eg er vinden» på Det Norske Teatret ble satt opp av regidebutanter. Regissørene Camilla Kold Andersen og Sigurd Ziegler iscenesetter tydelig, presist og kraftfullt.
«Heksejakt» av Arthur Miller på Oslo Nye Teater i Maren E. Bjørseths regi har tekno-trøkk som på en goth-klubb i Berlin, historien fortelles presist og effektivt, det visuelle er slående flott, men hva er det egentlig man vil med denne oppsetninga?
Den andra utgåvan av Fossefestivalen pekar framåt samtidigt som den blir etablert och att räkna med i framtiden.
«Alt vi ikke sier» er sjarmerende og energisk flettverksteater for ungdom, med underliggende samfunnskritikk.
Tyra Tønnesen kommenterer Mariken Lauvstads anmeldelse av hennes iscenesettelse «Full spredning» etter Nina Lykkes roman.
In «Hybris: Choreographing Whiteness», a three-part multidisciplinary project which comprises a dance solo, a publication and a rap EP, choreographer Jonas Øren, explores his identity as a dancer by investigating the ways in which Black femininity and womanhood have influenced, inspired and been appropriated by gay and queer cultures. But can a homage to Black women culture coexist with the celebration of the self, when that ‘self’ is white?