Hjelp Einat Weizman å trosse den israelske sensuren og realisere dokumentarteaterstykket "Prisoners of the Occupation", oppfordrer Marius Kolbenstvedt fra festivalen Motforestillinger. Støtt crowdfundingkampanjen på idiegogo
(Trondheim): Kunstnerklisjeene blåses opp og bæres frem på pidestaller, når Trøndelag Teater setter opp Dürrenmatts Meteoren. Hvis det fins en substans her, drukner den i all staffasjen.
Med humor og et dypt alvor undersøker Verk kunstens vilkår med sin egen kunst. Forestillingen spilles på BIT-teatergarasjen 7. og 8. september.
I Marie Bergby Handelands Forfatterbevegelsen synliggjøres det famlende og sårbare. Kan dette arbeidet ha en politisk funksjon?
Barneforestillingen Kva nashornet såg skildrer andre verdenskrig med fabelens virkemidler, men den krever mye av sitt unge publikum.
«Cock, Cock... Who's There?» av Samira Elagoz skaper heftige diskusjoner, og det gjør den til en av årets kanskje viktigste forestillinger, skriver Valborg Frøysnes.
När döden drabbar får den konsekvenser i en hel bygd. Välgjort stycke signerat Tyra Tønnessen.
Om Oslo Internasjonale Teaterfestival – andra delen.
Benny Fredriksson etterlot seg et stort livsverk, og mange spørsmål.
Samtale om landskapsdramaturgi med regissør Tormod Carlsen. Hans Radio Oh So Slow vises under Oslo Internasjonale Teaterfestival (OIT).
Oslo Internasjonale Teaterfestival tematiserar och visar fram det offentliga rummet i centrala delar av den norska huvudstaden.
(Wien): Den tyrkiske forfatteren Aslı Erdoğan ble i helgen tildelt Den norske forfatterforeningens Ytringsfrihetspris 2018. Vi møtte henne i Wien, hvor teaterproduksjonen Nicht einmal das Schweigen er under arbeid.
Teater Manu slår ett slag för en dold del av den moderna historien, och vill vara en angelägenhet för alla.
Teatret Vårt: Terje Skonseng Naudeer viser troskap til Bergman i sin oppsetning av Høstsonaten. Det gjelder i form, og det gjelder i innhold.
Stykket om Cally er godt, men tar Det Norske Teatret den første kvinnelege teatersjefen sin som også var nazist, inn i varmen? Tar dei ho på alvor?
I 1999 startet Johan Harstad kampanjen «Engler i Amerika tilbake til Nationaltheatret». Les essayet her!
(London): John R. Wilkinsons oppsetting av Fosses Winter forsøker å bringe mer mangfold inn i teatret, men feiler gjennom stereotyp karaktertegning.
En mann mister hukommelsen. En virkelighet går i oppløsning, og hverdagen blir en gåte. Florian Zellers FAR på Den Nationale Scene.
Rein og rytmisk, nedstrippa og naken og med gode regigrep får Sofokles' tekst hovudfokus, men maktar Det Norske Teatret å gjere stykket relevant i dag?