(Kyiv): I dette eksklusive intervjuet forteller Bulgakov-museets Ludmila Gubianuri om det dynamiske, og ofte dramatiske, forholdet mellom Bulgakov og kulturlivet i Kyiv. I Norge er Bulgakov aktuell med «Mesteren og Margarita» på Den Nationale Scene/ Festspillene i Bergen. Premiere 23. mai.
Nær 70 teaterleiarar har i dag signert ei felles kunngjering for å redde Oslo Nye Teater. Teaterleiarane peikar på at Oslo-teateret er ein umisteleg del av infrastrukturen for norsk scenekunst og appellerer til at ansvarlege politikarar forhindrar eit dramatisk tap for notid og ettertid.
– Man må skille mellom ideer og uttrykk, sier Irina Eidsvold-Tøien, professor i juss med opphavsrett som spesiale. Hun har fulgt debatten i Morgenbladet, og savner en tydeligere grenseoppgang mellom ideer og uttrykk, men også mellom regi og scenografi.
“We Come in Peace” – Balaclavas, Controversy, and Declaring a Free Republic: Reflections from the Opening of Wiener Festwochen
(Wien): Fredag 17. mai (!), samlet 36 000 mennesker seg utenfor Rådhuset i Wien, for å overvære åpningen av Wiener Festwochen, én av Europas viktigste tverrfaglige kunstfestivaler. Publikum kom med forventninger om at den første utgaven under den kontroversielle sveitsiske regissøren Milo Raus ledelse skulle by på noe helt spesielt.
(Kristiansand): Gabriel Scotts debut som komedieforfatter var en gigantsuksess i 1905. Det er forståelig at Kilden Teater mente han nå skulle få møte sitt hjemmepublikum i en fjelebodsutgave på turné. Men er Scott blitt møtt med grepet han vil trenge i dag?
Scenekunstkompaniet La Re-Sentida er blitt kalt punkere, provokatører og radikale. I sin første forestilling i Norge viser de hvordan ømhet kan være en politisk handling, skriver forfatter Soledad Marambio.
Norsk tidsskriftforening har kåret fire priser i konkurransen Årets tidsskrift, og Norsk Shakespearetidsskrift får hovedprisen.
Goksøyr & Martens pentalogi «LIVET #1-5» tar for seg ulike livsfaser og fokuserer særlig på overgangene der man beveger seg fra en tilstand over i en annen. Med «MomA» er vi snart i mål – og vi er kommet til selveste overgangsalderen.
(Trondheim:) Det er første gangen Stefan Zweigs «Ungeduld des Herzens» blir iscenesatt i Norge. «De utålmodige av hjertet» begynner bra, men finner seg ett toneleie og en rytme, og slutter brått før handlingen egentlig er ferdig.
«Karriärskonstnärskap som tvingas till en hög produktionstakt skapar ett idémässigt fundament för hållningar som motiverar exploatering och som ställer sig frågande inför kopplingar mellan erfarenheter och uttryck», skriver regissør Ludvig Uhlbors. I dette debattinnlegget kommenterer han Morgenbladets artikler om plagiatanklagene mot Johannes Holmen Dahl og Nia Damerell.
Siden utlysningen i november har juryen behandlet 94 søknader, lest mengder av scenetekster og gjennomført intervjuer. I dag kunngjøres de fem vi ønsker velkommen som husdramatikere på Dramatikkens hus 2024-26.
Oslo Nye Teater har i lengre tid hatt likviditetsproblemer på grunn av ettervirkninger av pandemien. Det er avgjørende at en finansieringsløsning kommer på plass i tide for å redde teatret, 90 ansatte og oppdragene til 300 årlige frilansere.
«Panser» dasker maktstrukturene lett på rompa, innimellom er det ganske fint, men jeg skulle så inderlig ønske at de slo mye hardere.
Med «Byggmeister Solness» vender Vinge/Müller tilbake til sine mesterlige teaterkunster, mens de samtidig stiller ubehagelige spørsmål om kunstens rolle og vilkår i samfunnet. Hvem eller hva setter premissene, og dermed begrensningene, for å skape, utøve og oppleve kunst?
(Tromsø): Overgangen mellom april og mai er eit særs uføreseieleg rom i Tromsø. Kor mykje snø ligg framleis på bakken, halvannan meter eller flekkar med fem centimeter? Kva fuglar skvakkar utanfor soveromsvindauget ditt, og er det brøytebilen eller kostebilen som held spektakkel i gata? Men nettene ljosnar, og det blir Vårscenefest.
(Tromsø): NORDTING # 82 ble avholdt den 1. mai i Tromsø. 70-tallsbegrepet sjølråderett synes ikke mindre relevant for Amund Sjølie Sveens prosjekt enn for HT, da teatret spilte «Det e her æ høre tel», det året han ble født.
(Berlin): Norsk-finske Heiki Riipinens blander sjangere og vidt forskjellige former og uttrykk, samtidig som han likevel ikke oppløser eller dekonstruerer Ibsens stykke.
Nationaltheatrets uppsättning förmår inte ta Edvard Albee längre än en godbit för bra skådespelare. Samtidsrelevans? Nej, men bitvis underhållande skådespeleri med en riktigt fin text. Översättarens avgörande betydelse är dock glömd genom att man inte sätter ut namnet.
Studentene ved Nordic Black Xpress besitter en enorm kompetanse. Derfor er det synd at ingen av dem får skinne i avgangsforestillingen Passer min beat?. For den handler om å være i flokk.