Fem kvinner i alderen 53 til 74 på Hovedscenen i Dansens Hus synliggjør livets mange aldre, utvider begrepet virtuositet, og tilbyr et friminutt for levd liv.
Scenografien er smakfull, skuespillerne utmerkede og regien elegant, men i sin tilsiktede dialog med dagens debatter tør oppsetningen ikke å ta diskusjonen om foreldreansvar helt ut.
«Jane Eyre» i Eline Arbos regi på hovedscenen på Nationaltheatret er medrivende og morsom, har et a-lag av skuespillere, vakker musikk og er visuelt slående – men hva slags feminisme er det som blir presentert? Er den noe hul?
Teatret er, som livet, flyktig. Det gjelder å kjenne sin besøkelsestid.
(Kristiansand): Musikken og skuespillerprestasjonene holder stand i en dristig og noe uklar oppsetning av «Rosmersholm».
(Tromsø): Årets Vårscenefest satte det samiske på agendaen, og inneholdt et vidt spenn av uttrykk, fra det frekke og politiske til det poetiske og terapeutiske. For en norsk tilskuer var det både opprørende og opplysende å forstå mer av de traumene fornorskningspolitikken har påført Sápmi, skriver vår anmelder Camilla Eeg-Tverbakk.
Med «The Look» på Nationaltheatret presenterer Susie Wang en scenisk fortelling med mytologiske referanser. Den er voldelig, morsom, smart, kul og fullstendig uforutsigbar, men den kunne gjerne vært litt lenger.
(Trondheim:) «Bartleby» på Trøndelag Teater er en intens og tett forestilling i en lavmælt framtoning, og presenterer en underlig fortelling i et underlig landskap. I spennet mellom tekst og scene oppstår et riktig godt teater.
(Tromsø): «Min briljante venninne» på Hålogaland Teater tviholder på publikums oppmerksomhet i de nesten seks timene stykket varer. Trine Wiggens regi er tett og solid og får, på tross av et par svake punkter, fram feminisme og klassemotsetninger, avhengighet og frigjøring, vennskap og svik. Og skuespillerne er, ja: briljante!
Skarp og treffende stormer Liv Gulbrandsen Nationaltheatret med «Hold kjeft, det er Ibsen!» Hun tar oss med på en Ibsen-reise som egentlig er hele landets ferd. Og underveis ler vi så vi skratter.
Inger Burestund og Tove Bratten diskuterer i denne teksten hvordan oppsetningen av «Tid for glede» imøtekommer den gamle etterspørselen etter en 'likestilt dramaturgi'.
På Nationaltheatrets scen i Kanonhallen på Løren ges den svenska ungdomsromanen «Agnes Cecilia» i en finstämd dramatisering och regi. Originalets gammaldags fingervisningar undviks i en lekfull och lätt tollkning.
(Tromsø): Hvordan er det å være kvinne og ikke være pen, kanskje til og med stygg? Hva betyr det å ikke bli sett på som attraktiv og tiltrekkende, hvordan ser et slikt liv ut?
«Kakefabrikken» leverer langt fra sofistikert satire, men skuespillernes timing, improviserte situasjonskomikk og stereotypier tatt på kornet gjør mye for å redde inn en ellers ganske tynn og pregløs farse.
Innlegg ved teatersjef Stefan Larsson, Den Nationale Scene.
(Bergen): Med finmasket spill og svært gode vokalpresentasjoner er «Lazarus» den beste forestillingen på Den Nationale Scene i Stefan Larssons tid.
Hanne Tømta, Yngve Sundvor, Morten Traavik og Sigrid Strøm Reibo har studert regi ved teaterakademier i Moskva og St. Petersburg, i perioden 1992 til 2010. Vi samlet dem for å høre om russisk teaterkultur, mentalitet og samfunn og hva de hører fra sine russiske venner og kollegaer om konfliktene de står i i dag.
(London): Rebecca Frecknalls utsolgte nyoppsetning av Cabaret er blitt en påkostet gimmicksom ender opp med å punktere stykkets alvor.
Árpád Schilling fra det internasjonalt kjente kompaniet Krétakör valgte å forlate Ungarn i 2018: her forteller han om bakgrunnen.