Adresse
Norsk Shakespearetidsskrift
c/o Litteraturhuset
Wergelandsveien 29
N-0167 Oslo
Telefon
(+47) 971 96 772
Publiseringsdato
Type
- (-) Remove Artikkel filter Artikkel
(Stavanger): Rogaland teaters oppsetning av «Catch-22» er en underholdende forestilling hvor skuespillerne briljerer. Det er et bunnsolid manus fylt med svart humor, men det er en hake ved at humoren får så mye plass.
Med forestillingen «Livre d'images sans images» skaper Mette Edvardsen et rom der publikum kan veve seg nye verdener, men også en generator for aktivering av minner.
Det Norske Teatret starter crowdfunding for å unngå nedbemanning og nedskjæringer. Innsamlingsaksjonen har en målsetning på 25. mill, og er i første omgang rettet mot det nynorske omlandet, men med en klar forventning om at politikerne tetter gapet i neste budsjett, sier teatersjef Erik Ulfsby. Teatret må ha rom for kunstnerisk risiko, og kan ikke være avhengig av titler som «Frost», framholder han.
Therese Willstedt har iscenesatt en strålende versjon av Ibsens «En folkefiende», spekket med nåtidige referanser. Og det at doktor Stockmann er en kvinne, endrer på mye ...
«Meeting Fredrik's artistry is like meeting an educated Renaissance person paired with a dog on speed,» Runa Borch Skolseg writes about Fredrik Floen. Floen is representing Norway at this years Quadrinale in Prague (PQ) with a costume project inspired by the phenomenon Totentanz.
Nasjonalballettens nyoppsetning av «Tornerose» er visuelt vakker og ypperlig danset til storslagen musikk, men er dette den type fornyelse balletten trenger i 2023?
Det amerikanske kompaniet Double Edge er endelig tilbake i Europa. Gjestespillet på Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival (PIT) handler om den meksikanske surrealisten Leonora Carrington.
Lena Sendstads «Den fremmede» lykkes i å bringe Camus’ foruroligende tekst inn i vår tid gjennom en glefsende Meursault som gjenspeiler vår grådighet. Og i rollen som en kvinnelig Meursault får Melina Tranulis oss til virkelig å føle på ubehaget.
(Berlin): Hvorfor har vidt forskjellige regissører så vanskelig for å stole på sitt publikum? Tom Remlov anmelder «ödipus», med referanse til Schaubühne-dramatiker Maja Zades forelesning på Dramatikkens hus, Oslo 23. mai 2023.
Et ekko av vår tid: I høstrepertoaret på Den Nationale Scene står maktforhold, kunstens kraft og kunstnerens etiske ansvar i sentrum. Det blir også salig julefryd, grøss, befriende humor og raus hjertevarm familieforestilling som favner alle generasjoner.
Norsk teater- og orkesterforening presenterte i dag nominasjonslisten til årets Heddapriser under en pressekonferanse på Oslo Nye Teater. Nationaltheatrets «Døden på Oslo S» i regi av Simen Formo Hay og Kjersti Horns «Romeo og Julie» på Den Nationale Scene fikk begge hele 5 nominasjoner hver!
Vi publiserer uttalelsen fra Heddaprisjuryen, ved teaterkritiker Andreas Wiese.
I løpet av 37 timer ble rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen lest opp fra Nationaltheatrets hovedscene av 100 lesere. Initiativet ble tatt av Frank Jørstad, kunstnerisk leder for Kvääniteatteri i samarbeid med Nationaltheatret, Festspillene i Bergen og NRK. Dette var en veldig god idé!
Stillinga som teatersjef ved Det Norske Teatret er ledig frå 2025. No er lista over søkjarar klar. Les pressemelding her:
(Berlin): Ein inntil nyleg gløymd og klarsynt roman om oppblomstringa av provinsfasisme i Austerrike har blitt til teater i ein brilliant oppsetting av Burgtheater spela på den 60. Theatertreffen.
Kommentar til teatertilbudet under årets Festspill i Bergen ved Knut Ove Arntzen.
Årets kritikk 2022/2023 er Mode Steinkjer: «En sterk og sår opplevelse ulikt alt annet», publisert i Dagsavisen 11. mars 2023. Det er en kritikk av Nationaltheatrets oppsetning av Døden på Oslo S, som ble spilt på Økernsenteret våren 2023.
«Sudden death» av Petter S. Rosenlund blir feelgood-teater av beste sort i Sigurd Zieglers fine regi og med tre særs gode skodespelarar. Stykket flørtar uhemma med teatret, og vi er med på leiken.
(Kristiansand): På Kildens intimsal tar man sig an en av de viktigaste klassikerna, som påverkat mycket av 1900-talets teater. Stycket slutar mest med en känsla att man tycker synd om den arme soldaten.
(Paris): Maria Stuart är i Isabelle Hupperts stramt formgivna tolkning en fri, upprorisk kvinna, på väg mot döden. Med monologen «Mary Said What She Said» samarbetar Huppert för tredje gången med Robert Wilson. Det är teater på högsta nivå.