Adresse
Norsk Shakespearetidsskrift
c/o Litteraturhuset
Wergelandsveien 29
N-0167 Oslo
Telefon
(+47) 971 96 772
Publiseringsdato
Type
- Artikkel (1968) Apply Artikkel filter
- Bildegalleri (2) Apply Bildegalleri filter
- Hendelser (4) Apply Hendelser filter
- Innholdsboks (4) Apply Innholdsboks filter
- Notert (5) Apply Notert filter
- Profil (398) Apply Profil filter
- Statisk side (9) Apply Statisk side filter
- Utgave (74) Apply Utgave filter
- Video (4) Apply Video filter
(Stockholm:) Med subtila betydelseförskjutningar utan större konkreta ingrepp i Klas Östergrens översättning skapar Kjersti Horn en alldeles egen version av Ibsens Gengangere på Stockholms Stadsteaters Klarascen. Men resultatet liknar konfliktfri boulevardteater.
(Stavanger): «Dracula» på Rogaland teater er underholdende og lekent – men mangler det en dose angstfremkallende virkemidler?
(Berlin/München): Matias Faldbakkens Macht und Rebel går til scenen.
«Vi er fem» på Nationaltheatret er engasjerande og humoristisk når det står noko på spel. Men altfor ofte dett eg av lasset i eit mylder av ustabile verkemiddel, grep og triks. Og som publikummarar er me aldri i risiko.
Teatersuksessen «Tatovering» frå Mungo Park i København utmerkar seg på Rommen Scene som ei gripande og humoristisk skildring av ungdomstid og sorg. Det er berre det at det verkar å vere den same førestillinga som den i København, berre med norske skodespelarar og på nynorsk. Var det meninga?
(Bergen): Agder Nye Teater har skapa eit slagkraftig talerøyr vevd saman av tekst, kropp og dans i sin oppsetting av «Hvem drepte faren min» av Édouard Louis.
Death of Theatre, Birth of Law is a discussion-artwork in-the-making.
Hvis Jenny Hvals musikk kan lignes med vaniljesaus som medgjørlig flyter gjennom scenerommet, hva skal vi kalle de visuelle, verbale og performative elementene som stikker opp underveis og forhindrer oss i å fortape oss fullstendig?
(Molde): «Medea» på Teatret Vårt er som en tung depresjon. Det er et modig prosjekt i alt sitt insisterende alvor, der vi kommer på innsiden av Medeas plagede sinn.
(Bodø): Samisk scenekunst løfter rettighetskamp og fremtidstro inn i Bodøs kulturår.
Är tiden förbi för plattformar som Ice Hot eller finns förmågan att återuppfinna sig själv? Och vad kan idag kallas hållbar dansekologi? Rickard Borgström och Rebecca Chentinell reflekterar över Ice Hot Nordic Dance Platform 2022.
(Tromsø): HT treffer en nerve i tiden med sin oppsetning av «Sluttspill»: Steile ideologiske fronter, Holocaust, Atombomben og kald krig. Simon Brobergs regi bevarer denne kjernen i Becketts skuespill.
«Anna Karenina» av Lev Tolstoj får fart og liv på Centralteatret. Regien er ren og presis, det er koreografien også. Historien fortelles effektivt med både humor og alvor. Karakterene er tydelig tegnet med omsorg og medfølelse der de baler med denne kjærligheten, og alt den fører med seg.
(Stockholm:) Henrik Ibsens dialogteknik och dubbeltydigheter går förlorade i Stefan Larssons iscensättning av «Lille Eyolf» på Dramatens Lilla scen. Språket har förenklats och kryddats med könsord och svordomar och pjäsen har skalats ner till ett brutalt äktenskapsdrama.
Det danses utmerket og oser av overskudd når Nasjonalballetten inviterer til en kveld med de tre ballettene «Schubert», «Diamonds» og «Stop Motion». Men de legendariske koreografene George Balanchine, Sol León & Paul Lightfoot hadde fortjent én forestilling hver.
I 3. episode av Skuespillsamfunnet er Max Horkheimer og Theodor Adornos Kulturindustri utgangspunktet for samtalen mellom Kristofer Hivju og Espen Klouman Høiner.
Samtalen tar for seg kulturindustriens altoppslukende kraft, skuespilleren som reklameplakat, russiske badguys og hvordan forholde seg til sjangerkrav og klisjéer. Blant annet.
Skuespillsamfunnet er laget av Espen Klouman Høiner, i samarbeid med Norsk Shakespearetidsskrift. Musikkvignett av Camilla Vatne Barratt-Due. Støttet av stiftelsen Fritt Ord.
(Trondheim:) Det hele begynner i foajeen med pianomusikk og innledende småsnakk, utdeling av kjærlighet på pinne, og allsang av Burt Bacharachs «What the world needs now is love». Det er morsomt, underholdende og søtt. Og sånn fortsetter det.
(Trondheim:) Det er ikke ofte «Kongsemnene» spilles, verken i Norge eller utenlands, men Trøndelag Teater gir oss funk og vaudeville, liv og død, den er både klassisk og grensesprengende, og byr på stadige bølger av opplevelser.
(Bergen): «POLITI!» er et ambisiøst og imponerende prosjekt. Likevel føles første del av trilogien mest som et anslag for hva som venter videre.