Adresse
Norsk Shakespearetidsskrift
c/o Litteraturhuset
Wergelandsveien 29
N-0167 Oslo
Telefon
(+47) 971 96 772
Publiseringsdato
Type
- Artikkel (1952) Apply Artikkel filter
- Bildegalleri (2) Apply Bildegalleri filter
- Hendelser (4) Apply Hendelser filter
- Innholdsboks (4) Apply Innholdsboks filter
- Notert (5) Apply Notert filter
- Profil (397) Apply Profil filter
- Statisk side (9) Apply Statisk side filter
- Utgave (74) Apply Utgave filter
- Video (4) Apply Video filter
(Trondheim:) Det hele begynner i foajeen med pianomusikk og innledende småsnakk, utdeling av kjærlighet på pinne, og allsang av Burt Bacharachs «What the world needs now is love». Det er morsomt, underholdende og søtt. Og sånn fortsetter det.
(Trondheim:) Det er ikke ofte «Kongsemnene» spilles, verken i Norge eller utenlands, men Trøndelag Teater gir oss funk og vaudeville, liv og død, den er både klassisk og grensesprengende, og byr på stadige bølger av opplevelser.
(Bergen): «POLITI!» er et ambisiøst og imponerende prosjekt. Likevel føles første del av trilogien mest som et anslag for hva som venter videre.
(Hamar): Kjærlighetens vesen er tema for Platons «Symposion». Som tekst har den overlevd i cirka 2400 år. Overføringen til teater utløser latter hos publikum, men det er ikke på grunn av teksten. Det sier mye om svakhetene ved Teater Innlandets «Drikkegildet».
(Bodø): Lørdag 3. februar ble Bodø offisielt åpnet som Europeisk kulturhovedstad. Samisk kultur får en stor og velfortjent plass dette året – det er virkelig gledelig. Og det skal bli mange kulturarrangementer av alle slag. Men Bodø – som ikke bare er europeisk kulturhovedstad, men også Nordlands hovedstad – har altså ikke sitt eget teater.
(Stavanger): «En sporvogn til begjær» på Rogaland Teater er en underlig uraffinert nytolkning av den amerikanske klassikeren.
I «Bare klem» møter vi to menn som klemmer hverandre. Mye.
«Bonnie & Clyde» på Riksteatret er på vei mot noe interessant, men de skarpeste kantene ved historien om det beryktede paret, som kunne ha skåret dypere inn i vår egen tid, er slipt bort.
Pressemelding: Det gjenstår én dag søknadsfristen for nye husdramatikere går ut.
Er det et symptom på Nationaltheatrets pengeknipe når Seltun nå velger å sette opp en av teatrets store publikumsdragere gjennom de seneste 80 årene? Det kan godt være, men who cares når resultatet blir så livgivende som dette?
Forestillingen BANGER er en inderlig og gledesfylt dansekonsert, som kunne ha strammet til koreografien noe.
UNDER, a performance by one of Norway's best-known choreographers, Sølvi Edvardsen addresses the topic of loneliness in a universal way, and raises in me unexpected questions of specificity, legacy and «other-timeness».
«Tilbake til Ingenting» er et overskridende, urovekkende og eventyrlig mangefasettert portrett fra innsiden av en mors psykose.
(Köpenhamn): Eline Arbo bejakar teaterns unika möjligheter i sin helgjutna tolkning av Michael Cunninghams succéroman «The Hours». Med dansk stjärnensemble skapar hon en oavbrutet fängslande meditation över tiden och livets mening.
Forestillingen «Hmadcha» er et kraftfullt og eksplosivt ritual, der sufi-brorskapets kultur og tradisjoner kunne fått enda større plass.
Det Norske Teatrets oppsetning av «Moby Dick» er både tung på labben og frisk på én gang.
«Nattergalen» på Nationaltheatret, avdeling Kanonhallen, har flere gode ansatser, men stykket blir rotete og kommer ikke helt i mål. Skuespillerne er supre, men at dette er avskjedsforestillinga til Per Christian Ellefsen er trist på flere vis. For selv om han har tittelrollen, er han alt for lite med, og som den fremragende teaterskuespilleren han er, hadde han fortjent en bedre avskjedsforestilling.
Velvalgte regigrep og et intenst scenisk nærvær befester den tragiske realismen i Maria Tryti Vennerøds nyanserike og innsiktsfulle tekst om vold i nære relasjoner.
En forestilling som vokser med teksten og som vil vokse med tiden.