Adresse
Norsk Shakespearetidsskrift
c/o Litteraturhuset
Wergelandsveien 29
N-0167 Oslo
Telefon
(+47) 971 96 772
Publiseringsdato
Type
- (-) Remove Artikkel filter Artikkel
Et mangfoldig scenetekstlig uttrykk preget Bergen Dramatikkfestival.
(Hamar): «Forbuden Fukt – den lille havfruen Arild» av Ivar Furre Aam på Teater Innlandet er både en nydelig humoristisk og sprelsk fantasi og et marerittlignende gløtt ned i det dypeste, depressive og selvhatende mørke.
Teater bør være et fellesgode – og hvis det er direkte billig å få seg en teaterbillett, trenger ikke markedsavdelingene konkurrere så hardt med det øvrige underholdningstilbudet, skriver regissør Tyra Tønnessen, til debatten mellom Espen Klouman Høiner og Ida Michaelsen og Thine Sletbakk Bugge.
(Tromsø): Det er ikke uten videre lett å sette opp en 2500 år gammel klassiker. Hålogaland Teater (HT) lykkes ikke helt i sitt forsøk med Euripides’ «Medea».
Svar fra Espen Klouman Høiner til Ida Michaelsen og Thine Sletbakk Bugges innlegg.
(Trondheim:) Livet i havet under bølgene møter livet på land, i miljøkrise og kjærlighet. Det er fart i dansen og fengende musikk, og mye å se og høre på for både barn og voksne. Men fortellingen i «Havfruen» er til tider unødvendig komplisert.
Etter til sammen 53 år med erfaring fra denne bransjen – ja, for vi tilhører også Det Norske Kulturlivet – er det kanskje på tide å heve stemmen, skriver Ida Michaelsen og Thine Sletbakk Bugge i dette tilsvaret til Espen Klouman Høiners essay «Den mest realistiske teksten jeg har skrevet på lenge» (30. august 22).
(Hamar): De Utvalgtes urpremiere på «My Twisted World» er en forestilling som illustrerer at Teater Innlandet fronter uredd scenekunst av høy kvalitet, og at det under festivalparaplyen «politisk korrekt» er takrom for å undersøke høyst utfordrende og ubehagelige problemstillinger, skriver Tomine Sandal. Forestillingen spilles på Black Box teater t.o.m. 18. februar.
Scenografien er innbydende, produksjonen gjennomført, men tematikken i Giovanni's Room får ikke ein djupare verknad.
Uttalelse fra Norsk Skuespillerforbund og Det Norske Teatret til uravstemningen i NSF, 9. september.
Nationaltheatrets nye oppsetning av «John Gabriel Borkman» er en stum skrekk-komedie som byr på flotte bilder, musikk og koreografi, men den flyter litt ut og det er uklart hva de vil med denne frodige utforskningen av scenespråket.
Resultatet av uravstemningen om ny særtariffavtale med Det Norske Teatret er klart. Etter at både digitale stemmer og brevstemmer er opptalt er det flertall for å inngå avtalen, skriver Norsk Skuespillerforbund.
Sigrid Undsets meisterverk blir vellukka og levande scenekunst. Ensemblet har kjenslevar nærleik, trøkk og energi heile vegen i dei ti timane premieren tok – bravo!
(Bergen:) Bjarte Hjelmelands «Peer Gynt»-oppsetning på Det Vestnorske Teateret formidler en religiøs-eksistensiell tolkning kombinert med mye humor og komediespill. Men forestillingen lider under et heseblesende tempo.
«Resisting Extinction» av kompaniet Bodycartography project er en åpen invitasjon til å reflektere over konsekvensene av klimakrisen, som reiser flere spørsmål enn den gir svar.
(København): I denne versjonen på Det kongelige teater er Torvald like mye en dukkemann som Nora er en dukke. Dermed har Balslev plassert dem på samme psykiske nivå.
I ett utmärkt väl utfört arbete av en sammansvetsad ensemble gör regissör Runar Hodne en av höstens bästa komedier, med mycket tänkvärt i botten. En triumf för Oslo Nye Teater.
«1001 natt» på Centralteatret presenterer et lite knippe historier fra den enorme samlinga. Skuespillerne er fine og dedikerte fortellere, men Sullivan Lloyd Nordrum og Marianne Sævigs regi er nokså uklar og rotete
Goro Tronsmos «kunstnerisk totalverk» på Nasjonalmuseet består først og fremst av en arkitektonisk struktur. For å løfte arkitekturens rolle som koreograf, har hun bygget flere performative elementer inn i sittt scenografiske landskap. Men når det tverrfaglige er skapt kun av én forfatter risikerer det å implodere, skriver Serge von Arx. Kommentaren er en digital appendiks til hans anmeldelse av Tronsmos installasjon i Norsk Shakespearetidsskrift nr 2-3 2022.
I en annars sevärd föreställning, kommer man bort sig en del i bilden av det frikyrkliga Amerikas inverkan på den västerländska kapitalismen. Var det verkligen det som var intentionen?