Adresse
Norsk Shakespearetidsskrift
c/o Litteraturhuset
Wergelandsveien 29
N-0167 Oslo
Telefon
(+47) 971 96 772
Publiseringsdato
Type
- (-) Remove Artikkel filter Artikkel
(Holstebro): Odin Teatret har haft premiere på deres sidste ensembleforestilling instrueret af Eugenio Barba. Den spillede kun en enkelt uge i Holstebro, men er nu på turne, og vises i Paris til 19. november. Ved nytår er det slut med teatrets ensemble forestillinger, men Odin Teatret fortsætter med forskellige soloforestillinger, arbejdsdemonstrationer og workshops i forskellige lande.
Direktør Nina Refseth og Ibsenkompaniets Kåre Conradi mener det stadig er håp om at Ibsenmuseet kan åpne igjen. Kulturdepartementet sier midler til drift av Ibsenmuseet er «urealistisk å se for seg».
Ibsen ville fylt 200 år i 2028. Det er et flott jubileum å feire. Men Ibsens nyrestaurerte leilighet i Oslo og det lille og nybygde Ibsen-teatret i Arbinsgate 1 er stengt. Det er en kulturpolitisk skandale!
Noen ganger er 90 minutter ikke nok, Tom Remlov om I desse dagar på Scene 3.
Galaksehopen av Berstad, Helgebostad og Brun er en eklektisk vandreforestilling som sender publikum i bane gjennom et forførerisk og illevarslende univers av «good and trippy vibes only».
Ulf Nilseng mottar Danseinformasjonens ærespris for 2022 under en tilstelning på Dansens Hus i kveld. I innstillingen karakteriseres Ulf Nilseng som en helt unik dansekunstner i det norske dansefeltet. Gjennom sitt kunstnerskap har han løftet fram det skeive perspektivet. Danseinformasjonen markerer også Skeivt kulturår og at det er 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge.
«Home Movie» er åpenbart laget av en erfaren kunstnerisk konstellasjon, men en lettbent behandling av et alminnelig tema avskjærer den fra muligheten til rikere undersøkelser og innsikt.
En underlig, vidunderlig blanding av berserkgang og stålkontroll. Lisa Lies sarkastiske og ville «Utiseta» er reint for mye.
(Bergen): I Núria Guiu og Ingri Fiksdal si spøkelseshistorie «Medium» smeltar overnaturlege krefter og teknologi saman i eit rungande sitatmaraton. Førestillinga rundar av Oktoberdans ved BiT Teatergarasjen, festivalen som har gått over 10 dagar med over 60 arrangement og som er spesiell i år ved å markere ein slutt og ei ny byrjing.
(Trondheim): I en mørklagt sal sitter og ligger publikum på et gulv og elementer av skumplast, og lytter til en stemme og serier av lydbilder. Det er en samtale mellom to kvinner vi får framstilt, men vi hører bare den ene. «The Interpreters Part 1» er en vakker og innholdsrik opplevelse.
Når en stor skuespiller dør, rives en side av norsk kulturhistorie ut. I dag er en liten del av Nationaltheatrets sjel på vei ut i evigheten, skriver Ellen Horn.
A concert performance made ‘with’ and ‘for’ 9 teenage boys, BOYS shows us an unusual, though not too strange boyband while at the same time raising critical questions about the ways we look at youth.
(Hamar): «Nytt land!» av Jonas Corell Petersen på Teater Innlandet undersøker hva som kan skje med individ og samfunn i krisetider. Det er relevant og interessant, det er morsomt og til tider overraskende, og skuespillerensemblet er superbra, men blir det litt tynt?
(Molde): Teatret Vårt feirer sitt 50-årsjubileum med et gjensyn med sin aller første oppsetning fra 1972. «Tvillingene» er blitt en sjarmerende forestilling, men den har ikke riktig funnet fram til kaoset i Shakespeares farse.
Nasjonalballetten serverer nyskapte koreografier til velkjent, stor musikk, i spennende innpakning. Hovedscenen på operaen er veldig verdt et besøk denne helga.
(Fossekleiva): Figur i Fossekleiva 2022 viser både internasjonalt og norsk samtidsfigurteater av høy kvalitet. Flere av forestillingene blir bare vist her, og ikke andre steder i Norge. Det gjør at festivalen både er eksklusiv og relevant.
«Beyond Matter – patterns of vibration» åpner et sanselig resonansrom, men en ytterligere seleksjon av materiale ville ha gagnet forestillingen.
(Amsterdam/Oslo): How can we be in proximity with (auto)biographical fact without digging into, or excavating the real lived lives of people? The performances She gave it to me I got it from her by Clara Amaral and En lys sommers usigelige smerte by Mette Edvardsen open this question by allowing the time of the book to meet the time of the performance, and by giving its audience a precious performative gift.
August Strindbergs «Dødsdansen» på Torshovteatret er ingen dårlig forestilling, men vi kommer ikke helt inn i dette ekteskapelige helvetet. Vi får glimt inn, men den bunnløse avgrunnen stykket åpner opp for, blir ikke tilstrekkelig følbar for oss.
La oss se på hvordan Kulturrådet fungerer på andre kunstområder: Buresund og Bratten kommenterer.