Adresse
Norsk Shakespearetidsskrift
c/o Litteraturhuset
Wergelandsveien 29
N-0167 Oslo
Telefon
(+47) 971 96 772
Publiseringsdato
Type
- Artikkel (1968) Apply Artikkel filter
- Bildegalleri (2) Apply Bildegalleri filter
- Hendelser (4) Apply Hendelser filter
- Innholdsboks (4) Apply Innholdsboks filter
- Notert (5) Apply Notert filter
- Profil (398) Apply Profil filter
- Statisk side (9) Apply Statisk side filter
- Utgave (74) Apply Utgave filter
- Video (4) Apply Video filter
Det er modig å lage opera om demens og alderdommens saktegående reise mot døden. Og det er desto lykkeligere når det faktisk blir ganske bra, skriver Lars Elton om «Fram» av Synne Skouen.
(Tromsø): I et kammerspill om forholdet mellom to unge mennesker reflekterer Juho-Sire (Siri Broch Johansen) rundt forskjellige typer ubehag som alle har samme omdreiningspunkt, nemlig hvorfor kollektive traumer er vanskelige å forstå for de som ikke opplever dem på kroppen?
(Stockholm): Dramaten inleder höstsäsongen med teaterchefen Mattias Anderssons egen tolkning av Patrik Ouředníks essäroman «Europeana» med tre veteraner och en i övrigt ung ensemble.
Den internasjonale Bergmanfestivalen er spredt gjennom hele høstsesongen 2023, og presenterer ifølge programmet «det ypperste innenfor internasjonal scenekunst.» Les våre anmeldelser av gjestespillene med Angélica Lidell, Jaha Koo og Robert Wilson/ Isabelle Huppert her:
(Bergen): Det tegnes fantastiske sceniske portretter av Mozart og hans kritiker Salieri.
Likevel kunne «Amadeus» med noen grep blitt enda bedre.
Fylt av varme og empati: I møte med transpersoners livsreiser og -erfaringer knyttet til barndom og familieforhold settes vi i bevegelse, blir berørt og delaktig, for ingen transperson kan gjøre overgangen alene.
Med «Byggmeister Solness» vender Vinge/Müller tilbake til gamle teaterkunster, men stiller samtidig ubehagelige spørsmål. Hvilket handlingsrom har kunsten i dagens samfunn, og hvem setter premissene – og dermed begrensningene – for den?
Den Norske Opera & Ballett må redusere sine årlige utgifter med 40 millioner. 25 årsverk er foreslått nedbemannet. Alle ansatte tilbys å søke frivillige sluttpakker.
(Kristiansand): «Amadeus» er en forestilling hvor alt klaffer. Simpelthen en kunstnerisk bragd.
Berättelser ur krigets verklighet i Ukraina, mimisk underhållning från Storbrittannien och en nyskriven ungdomspjäs där gränsen mellan fantasivärld och verklighet är upphävd, var några av scenkonstinslagen på årets Oslo Fringe. «Veien sitt ansikt» blev av publiken söndag kväll korad till årets Fringeföreställning.
TgSTAN gjester, sammen med Maatschappij Discordia, Fossefestivalen med Warm/Varmt av Jon Fosse. På Scene 3 på Det Norske Teatret blir det det lunt studioteater. Det er nedstrippa og enkelt, men svært presist. Det er både vemod, sorg og trøst, men også varm og fornøyelig humor.
Blant de største partiene på Stortinget er det foreløpig ingen klar støtte til regjeringens forslag om å bygge to nye moderne biscener på Tullinløkka. SV støtter bare delvis planen, Høyre og Venstre stiller seg avventende til Tullinløkka-forslaget.
(Hamar): Den tredje utgaven av Politisk korrekt teaterfestival spenner fra finurlig pludring til kunstneriske konfrontasjoner. Nettopp den tvetydige spennvidden gjør festivalen til en verdimessig interessant aktør i et kaotisk debattlandskap.
«YES» er en myk og flørtende invitasjon til revolusjon. Men hva slags revolusjon drukner i syntetisk neonstoff, blacklight og nostalgiske country-versjoner av 90-talls pop.
Fra arkivet: Samtale mellom nybakt teatersjef på Det Norske Teatret, Kjersti Horn (Gratulerer!!), Édouard Louis og Emil Johnsen om språk, skam, diversitet og representasjon, og om et enestående samarbeids- og teaterprosjekt.
Fossefestivalen 2023, med gjestespill av «Jour de joie»/ «Tid for glede» av Arne Lygre, 5. og 6. september. Les Kai Johnsens anmeldelse av Stéphane Brauschweigs oppsetning her.
Endeleg er det klart kven som skal ta over stafettpinnen som ny teatersjef ved Det Norske Teatret (pressemelding Det norske Teatret):
Med Jon Fosses tekst og Eirik Stubøs regi får vi en «Oresteia» som er skåret ned til beinet. Det betyr ikke tap, men gevinst. I denne oppsetningen får skuespillere og tekst lyse uten at eksotisering eller påtrengende aktualisering stiller seg i veien. Aiskylos’ tre tragedier presenteres så språklig presist som bare Jon Fosse kan få til, av et ensemble som holder høyden fra først til sist.