Ole Anders Tandberg, regissør
Brev 3 fra Maria Jasinska, kurator og teaterkritiker, Kyiv.
«Bare den rene kjærligheten til seg selv kan gjøre mennesket fritt og lykkelig.» Slik oppsummerer Sindre Hovdenakk den ideale fordring Gunnar Heiberg fulgte både i sitt liv og i sin diktning, og i denne nye biografien får vi et ytterst lesverdig portrett av teatermannen, kosmopolitten og sosietetsbohemen Heiberg, som i dag er på det nærmeste glemt. Det er blitt en både relevant og anvendelig bok.
Styreleder på Nationaltheatret Gisele Marchand får støtte av en uavhengig advokat og sier seg ikke inhabil når det gjelder å vurdere leieforholdet til Kanonhallen. Jus-ekspert Jan F. Bernt kom nylig til motsatt konklusjon. Han mener en privat advokats uttalelse ikke er bindende i denne saken.
(Stockholm): Marie Nikazm Bakken skapar en parodi i femton avsnitt på storyn i Wagners «Nibelungens ring», men utan hans musik. Parodin är av halloweenkaraktär och slår in öppna dörrar. Resultatet blir en märklig barnteater för grånade vuxna.
(Trondheim): Multiplié dansefestival når bredt ut ved å tørre å være spesifikke i sin kuratering – årets festival har et imponerende spenn i uttrykk og tematikker, tydelig fundert i verdier som bærekraft, samarbeid og interseksjonalitet.
(Berlin): For femten år siden gjorde Jonathan Meese sin legendariske performance «De Frau» på Volksbühne i Berlin. Når skuespillerne i «Die Monosau» (Monosvinet) nærmest re-enacter forestillingen blir det en interessant parodi på Me-e-steren.
Nationaltheatret skal velge mellom Torshovteatret og Kanonhallen på Løren som bydelsscene. Kanonhallen er deleid av Olav H. Selvaag som sitter i styret på Nationaltheatret. Styrelederen der sitter også i styret i Selvaag Bolig AS. De er begge inhabile i saken mener habilitetsekspert.
Fordommer settes på spissen i Vanessa Goldmanns stykke «Aaron» – som er et samarbeidsprosjekt mellom skuespillerstudenter, skuespillere og musikere og musikkstudenter fra Polen og Norge. Forestillinga er forholdsvis enkel og tradisjonell, men skisserer interessant både aktuelle, politiske identitetskonflikter og fordomsfulle stereotypier.
(Göteborg): Göteborgs tre stora institutioner bjuder på en modern klassiker, «Caligula» av Camus, en nyskriven komedi om undergången, «Quasimodo», samt en dansteaterkonsert. Den senare stod norska Ane Brun för i ett samarbete med Kenneth Kvarnström och Göteborgsoperans danskompani. Det är den av de tre som har mest att säga till sin publik.
(Stockholm): Med sin nytolkning av «Anna Karenina» har Tone Schunnesson og Ragna Wei skapt et moderne drama som løfter den russiske klassikeren til nye høyder, skriver Victoria Kielland.
De unge skuespillerne i «Det Sara skjuler» med Beaivváš er fine formidlere av Kathrine Nedrejords stykke om det dessverre altfor aktuelle temaet voldtekt. Historien blir effektivt og energisk fortalt, men spenningskurven blir noe flat og konfliktene kunne vært spisset mer.
Med «Uventa» bringer Antero Hein parkour inn på scenen – et eksperiment som hadde vært mer interessant om det spektakulære i materialet hadde fått større plass. Forestillingen hadde premiere på Dansens Hus, og spilles på Rosendal teater 24.mars.
Monica Isakstuen er tildelt Den nasjonale Ibsenprisen 2023 for stykket «Dette er ikke oss». Pressemelding med juryens begrunnelse finner du her:
Nå bør Anette Trettebergstuen svare på om navneendringen skjer for å gjøre en tydelig avklaring av oppgavene, eller om det foregår en maktforskyvningsprosess i det stille? sier Tove Bratten overfor medforfatter Inger Buresund. Les kommentar her
(Sandvika): «In C» driver forbi på forrykende og frydefullt vis. Sammen med Lemur med venner har Nagelhus Schia Productions laget en frisk og innbydende forestilling.