Adresse
Norsk Shakespearetidsskrift
c/o Litteraturhuset
Wergelandsveien 29
N-0167 Oslo
Telefon
(+47) 971 96 772
Publiseringsdato
Type
- Artikkel (1970) Apply Artikkel filter
- Bildegalleri (2) Apply Bildegalleri filter
- Hendelser (4) Apply Hendelser filter
- Innholdsboks (4) Apply Innholdsboks filter
- Notert (5) Apply Notert filter
- Profil (398) Apply Profil filter
- Statisk side (9) Apply Statisk side filter
- Utgave (74) Apply Utgave filter
- Video (4) Apply Video filter
Stycket «Prometeus er død» spelades den gångna helgen på DUS-festivalen på Teater Manu. Men det är det Ibsenprisvinnande stycket «Solveigs 2. sang» i den nya samlingsutgåvan som hon visar hennes skicklighet som dramatiker.
(Tromsø): Den elleville historien om Pussycats på Hålogaland Teater spiller friskt på pop’n roll, nostalgi, drømmer og lokalpatriotisme i en litt sprikende forestilling.
De nominerte til Ibsenprisen 2023, er Dette er ikke oss av Monica Isakstuen, Tid for glede, av Arne Lygre, og Inn frå regnet, av Frode Grytten. Pristildeling og offentliggjøring av årets vinner, i Skien 23. mars. Pressemelding her
Det er lett å se hvor hunden ligger begravet når Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš setter opp Fosses 20 år gamle tekst om hevntørst, sorg og savn: Fremstillingen blir litt for entydig, og de karakteristiske språklige repetisjonene glimrer tildels med sitt fravær. Likevel dras det nydelig i land.
Til tross for godt spill og lure sceniske grep stikker alvoret i «Det såkalla heisstykket» ikke dypt nok til at samtidsdiagnosen svir.
I Nationaltheatrets nya premiär på Kanonhallen visas en både underhållande och innehållsrikt berättelse om de rikas förhållande till varandra, samt till hushjälpen de anställt för att både reda upp i hemmets sopor och deras egna relationsproblem.
(Hamar): «Møt meg ved morgengry» er ein naken og givande framsyning som lar viktige tema skinne og stå for seg sjølv.
(Bodø): Hilda Hellwig har tatt mål av seg til å oppdatere Ibsen. Frem til pause får det hennes oppsetning av «Når vi døde vågner» til å kjennes mer som en utlevering. Men det ender med at dikteren hevner seg.
Hofesch Schechters dansere, både klovner og fiksere, gir alt og mottar fortjent stående applaus på Dansens Hus torsdag kveld, men koreografien opplever jeg som tidvis ensformig, retningsløs og uten utvikling.
(Bergen): «Stillheten» på Den Nationale Scene vitnar om eit grundig arbeid og har balansert det høglydte og det lågmælte med gode sceniske grep og skodespel.
I anledning Skeivt Kulturår 2022 presenterer Theater Corpus en musikalsk figurteaterforestilling om fotografparet Marie Høeg og Bolette Berg på Gamle Raadhus Scene. Det starter bra, men de medvirkende har fokusert mest på det de kan dårligst.
(Hamar): I «Fortellingen om Viga-Ljot og Vigdis» av Sigrid Undset på Teater Innlandet er Nina Westers dramatisering og regi stram og effektiv, og skuespillerne er presise og gode. Det er mange drap og mye blod, men det blir traust og trygt teater.
«Fabulations» rommer et helhetlig og underfundig estetisk univers, men koreografien framstår som uklar.
Kjersti Horns oppsetning av «Ei kvinnes kampar og forvandlingar» er like sår, aktuell og stridlystig som de tidligere Édouard Louis’ forestillingene hennes. I denne finnes det også mer håp. Til tross for at ikke alle regi- og scenografigrep fungerer like godt, er det bare å skynde seg til teatret.
Eindride Eidsvold, i Christian Lollikes regi, fremstiller Jeppe på Berget med en tillitsfull oppriktighet som gir oss nærhet til og sympati med karakteren. Dermed ler vi mindre på hans bekostning enn vi gjør av Baronen og følget hans, som med sin karikerte fremtoning langt på vei er de som forvalter det komiske i oppsetningen.
(Stavanger): Kjærligheten er en ensom ting. Dét er livsopplevelsen Eirik Stubø gjør gjeldende i sin nye oppsetning av «Lang dags ferd mot natt».
Ludvig Holberg står nok en gang på plakaten på Nationaltheatret, med den over 300 år gamle komedien «Jeppe på Berget». Men den danske stjerneregissøren Christian Lollike er ikke i Norge kun for å myke opp lattermusklene hos publikum.