(Trondheim): «Iris, Pupil, Retina, etc.» er en forestilling som krever stort tålmod av publikum, og mot til å stå i den. For forestillingen har en lang og langsom innledning som skuespillerne kompromissløst våger å stå i. Noen vil kanskje oppleve de påståelige gjentakelsene som innholdsløse, mens andre kan finne rikdom i tålmodet.
High profile theatre directors and artists leaders has signed a protest against the dismissal of director Krzysztof Gluchowski from the highly renowned The Juiusz Slowacki Theatre in Kraków. A press release from The Berliner Festspielen (23.02.2022). Below
«infotainment about war and games in cyberspace»: On the premiere of «Blackout» at Discounter Theatre, Berlin.
I en flott og barokk oppsetning omfavner «Mine venner», basert på romanen til Monica Isakstuen, et sarkastisk og bittert syn både på mennesker og vennskap. Men hva er det vi ler av? Og hvor morsomt er det egentlig?
(Haugesund): Haugesund teater serverer en klar og sprelsk sceneversjon av Aksel Sandemoses mest berømte roman. Både romanens mørke og mange vittige trekk er beholdt. Men sier fortellingen oss noe i dag?
– en murrende og meditativ scenekunstopplevelse.
(Bergen): I «Sjøveien» leker Karen Eide Bøen med det enkle og det tvetydige, det konkrete og det indre. Resultatet blir en ambiens man kan slappe av i.
(Bergen): Den Nationale Scenes oppsetning av «Sult» varsler gode takter, men regivalgene gjør det vanskelig å holde interessen oppe.
Forfatter Eirik Willyson fremfører det han kaller en «romlig lydbok» av sin debutroman «Odalen». Han byr på en hyggelig kveld med tiki bar i teatret, men avslutter før han rekker å ta publikum ordentlig inn i boka.
(Kristiansand): Kildens storsatsning «Heimanifrå – På høge hæle i Junaiten» er et morsomt stykke musikkteater med flotte skuespillerprestasjoner, men forestillingens sosiopolitiske vinkling oppleves som noe ufullstendig.
Skal Nationaltheatret stues vekk ved et nedlagt kjøpesenter utenfor bykjernen eller revitalisere en åpen plass i Oslo sentrum? Innlegg av skuespillerensemble ved Nationaltheatret.
(Porsgrunn): Grenland Friteaters helgefestival Vinterscenen hadde et rikholdig program som spente fra arbeider på et høyt kunstnerisk nivå til det mer lurvete og amatørmessige. Mye av programmet handler om aktivisme i forskjellige former. Mange av visningene var arbeid-i-prosess.
Riksteatrets uppsättning av «Hedda Gabler» blir tam, då bearbetningen av stycket verkar tappa greppet om intentionerna. Försiktighet skapar inte förståelse för det drabbande i dramat.
Utspjåking av klassiker byr på flotte tablåer og festlige øyeblikk, men mister tråden underveis.
(Trondheim): «When the bleeding stops» aktiverer temaet overgangsalder med humor, overskot, absurditet og varme. Men den heilande dimensjonen er hakket for definerande til at verket kan bli grensesprengande. 
(Tromsø): Vellykket og nyansert dokuteater om kampen som har formet Sápmi.
«Edderkoppkvinnens kyss» tar opp vesentlige spørsmål som vi trenger å snakke om. Dessverre kommer vi ikke helt inn på dem i Teater Manus oppsetning
Ett år etter at «Jordopphimlesang» skulle hatt premiere på Kanonhallen på Løren, har dramatiker Fredrik Høyer og regissør Mattis Herman Nyquist fått prøve seg på Hovedscenen. Vi har ikke ventet forgjeves.
Black Box' sesongåpning, «In Other Words» av Ingrid Berger Myhre, er en fengende forestilling om dans og språk, som forblir noe fragmentarisk i formen.
(Bergen): Musikalen «Assassins» på Den Nationale Sscene er en helstøpt, drivende god oppsetning.