Jo Strømgrens koreografi for Polish Dance Theatres jubileumsforestilling The Hat er en elegant turnert nostalgitripp med mer dans enn vi er vant til å se fra hans side.
«BRUDD – Frihet er et lite ord» setter et høyst nødvendig søkelys på tilstanden i norske fengsler, men kunne godt brukt mulighetene som kunsten gir til å utforske alternative virkeligheter, uten å miste sin relevans.
«Drømmen handler etter hvert mer om å dø en god død, enn å leve et godt liv», skrev den da rundt 13 år gamle Yasmine Amreo i 2009. Teksten er en del av «Gazamonologene» der vi får innblikk i krigsopplevelsene til barn og unge i Gaza. Søndag 29. oktober arrangerte Motforestillinger en dugnadslesning på Nordic Black Theatre, fulgt av en appell ved Erik Fosse.
Det er fristende å fortape seg i de forseggjorte detaljene, det avdempede visuelle uttrykket og nyanserikdommen i det fremragende dukkespillet. For i historien om jegerens liv etter døden møter vi en tomhet og et meningstap så svimlende absolutt at det unndrar seg vett og forstand, som selve motsatsen til det skapende, autonome livet.
De store scene-institusjonene har gradvis fått redusert statstilskuddet gjennom de siste ti årene og flere har varslet nedbemanning. Nå er det Nationaltheatrets tur. Det var Solberg-regjeringen som startet de årlige kuttene. – Vi er fortsatt underkompensert med nåværende regjering, sier teatersjef Kristian Seltun.
Én ting er om statsstøttede Det Norske Teatret bør sette opp så hyperkommersielle titler som Disneys «Frost». Noe annet er om de klarer å skape noe kunstnerisk interessant ut av det.
(Førde): Samproduksjon heilgarderer med ellevill sjangerblanding i moderne teatereventyr for dei minste.
Motforestillinger, Vibeke Harper og Marius Kolbenstvedt, inviterer til solidarisk dugnadslesning av Gazamonologene søndag 29. oktober kl 15.00–16.45. på Nordic Black Theatre i Oslo. Lesningen gjennomføres i samarbeid med Nordic Black Theatre, som stiller scene og teknisk mannskap til disposisjon.
I 1. episode av Skuespillsamfunnet er Aristoteles’ Poetikken utgangspunktet for samtalen mellom Ine Marie Wilmann og Espen Klouman Høiner. 
I dag publiserer vi første episode i Skuespillsamfunnet, en podkast av og med Espen Klouman Høiner, og inviterte kolleger. Samtalene tar utgangspunkt i sentrale verk og klassikere innenfor teaterteori og filosofi.
Kunsthøgskolen i Oslo planla i fjor ikke å ta inn studenter på teaterutdanningen på grunn av dårlig økonomi. Høyskolen har store økonomiske utfordringer med stadig reduserte tilskudd fra staten, høy husleie og mangel på lærere på grunn av ubesatte stillinger i flere fag. – Vi merker stor slitasje på de som jobber her, sier rektor Marianne Skjulhaug.
Med rekordhøye strøm- og matvarepriser, rentesjokk og økende økonomiske forskjeller er Dario Fos søttitallsklassiker igjen hyperaktuell. Om forestillingen ikke vekker det helt store engasjementet mot forskjellssamfunnet er det altså ikke timingen det står på.
Åpent brev fra Ali Abu Yassin - regissør, dramatiker og skuespiller bosatt i Gaza. Han har vært viktig for teaterutdanningen i Gaza gjennom mange år. Her skriver han om situasjonen etter bombingen av Al Ahli Arab-sykehuset. Vibeke Harper i Motforestillinger har hatt jevnlig kontakt med ham siden angrepene startet. 19. oktober mottok hun dette brevet fra Ali Abu Yassin som henvender seg til oss alle.
I Nationaltheatrets versjon av Arne Lygres seneste stykke «I vårt sted» blir relasjonene mellom karakterene følbare og tydelige som glødende bånd. Sigrid Strøm Reibos regi er enkel og presis. Skuespillerne er i bautaklassen.
I likhet med godt over 200 scenekunstnere og produsenter støtter NTO regjeringens forslag om at en ny tilskuddsordning for scenekunstgrupper legges inn i Kulturfondet. Bakgrunnen er at Danse- og teatersentrum fremstiller det som om «scenekunstfeltet» eller «fagfeltet» derimot er kritisk til at Kulturrådet skal forvalte ordningen.
Vi er glade for at det nå opprettes en ordning for etablerte scenekunstkompanier, men vi er uenige i stiftelsen Danse- og teatersentrums (DTS’) uttalelse om at den ikke burde etableres og forvaltes av Kulturrådet, heter det i dette oppropet, som har samlet 239 underskrifter, og i dag ble sendt til Stortingets kulturkomité. Se tekst og underskrifter her
(Oberhausen): Etter urpremieren på Det Norske Teatret i Oslo og videre produksjoner i Paris og Stockholm sto nå den tyskspråklige premieren på Arne Lygres siste store verk, «Tid for glede» – på tysk direkte oversatt til «Zeit für Freude» –, for tur. Hva har stykket å by et tysk publikum?
(Trondheim:) Sju musikere og sangere gjør skjærsilden til en lek, et sted for overraskelser og morsomme opplevelser (og om du selv vil, for ettertanke). Dantes Purgatorio X-XXVI er i Durante and the Bad Loves blitt til en vakker, rytmisk, innholdsrik og interessant forestilling.
Scenekunst for babyer assosierer mange gjerne med noe mykt, snilt og vennlig. Men i Øystein Elle og Karstein Sollis «Rock me Baby» er breibeint glamrock og blinkende scenelys det sentrale uttrykket. Intervju ved Hedda Fredly
(Bergen): «Chaplin: Diktatoren» er eit høgst underhaldande stykke med drivande godt skodespel og eit sterkt ensemble. Her er spinnvill språkleik og komikk. Tema som maktmisbruk, ustoppeleg skapartrong, ekteskap og politisk uro rører og engasjerer. Men burde avslutninga, med sitt vell av framtidstru, fått ein ny vri for å romme vonbrotet me står i no i dag? Er det nok å sette opp eit stykke satt til ei tid som minner om vår eiga?