Teatersverige börjar långsamt öppnas sedan 1 juli. Först ute är sommarteatrarna. På Shakespearefabriken i Vadstena har Pontus Plænge regisserat en egensinnig men tankeväckande bearbetning av William Shakespeares sena drama «The Winter’s Tale».
Orientering fra Sånafest 2021, ved Ingvild Holm. Del 3
(Harstad): Teater og dans inspirert av samisk kultur og det etniske mangfoldet i nordområdene har hatt en sentral plass på Festspillene i Nord-Norge i år. «Vastádus Eana – The Answer is Land» og «Muohtadivggažat – Lyden av snø» er to sentrale forestillinger i årets program.
Orientering fra Sånafest 2021, ved Ingvild Holm. Del 2.
Ytringsfrihetskommisjonen skal undersøke ytringsfriheten for kunstnere og foreslå tiltak for å sikre og fremme kunstnerisk ytringsfrihet. Opprop fra 15 norske kunstnerorganisasjoner.
I forbindelse med Kulturytringsdagene i Drammen har Morten Traavik vist del 2 av sitt hyperteaterprosjekt «Sløserikommisjonen». Det høres sikkert veldig paradoksalt ut, men i en viss forstand kunne «Sløserikommisjonen, del 2 – Viken» oppleves som en kjærlighetserklæring til Kulturrådet. La det også være sagt at musikkgruppen Årabrot gjør en god jobb på den musikalske siden, og det samme gjelder Kammerkoret NOVA.
— Vi er forundret over at et regjeringsoppnevnt kommisjon blander roller på denne måten, sier ledelsen i Norske Dansekunstnere. I dette intervjuet forklarer de seg om bakgrunnen for at de har trukket seg fra Kulturytring Drammen, og hvorfor deres medlemmer ikke ønsker å stille på Ytringsfrihetskommisjonens Innspillsmøte, som arrangeres i dag, onsdag 23. juni.
(Drammen): «Nordting» av Amund Sjølie Sveen er som et forfriskende nordnorsk slag i trynet: et kraftfullt demokratisk oppgjør adressert oss i sør. Forestillingens sympatiske grep gjør til og med at vi tåler det - litt som å få en omgang kjeft man innerst inne vet at man fortjener.
(Porsgrunn): «PIT Happens» stod det på plakater og T-skjorter over alt i Porsgrunn. I fjor ble det «Shit happens» da festivalen måtte avlyses. I år kunne festivalen like gjerne hett PNT, Porsgrunn Nasjonale Teaterfestival. Ordspillet ble en velbegrunnet spøk under årets festival, som tross amputasjoner ble ganske vellykket.
Det er godt å se når utøvere gir ustoppelig mye av seg selv. Nartmanstiftelsens MADAM på Black Box inneholder ingen formell disiplin. Det ligger heller en latent egen lidenskap her.
Orientering Sånafest, del 1: Prolog ved Ingvild Holm
Koreografen Henriette Pedersen har de siste tjue årene arbeidet i skjæringsfeltet mellom dans, billedkunst og teater. I de seneste verkene hennes har hun også arbeidet i møtet med tekst. I produksjonen Madam samarbeider hun med dramatiker Pernille Mercury Lindstad. Det er Gustave Flauberts ikoniske roman Madame Bovary som er utgangspunktet.
Deeply Rooted av koreograf Yaniv Cohen etterlater seg blandede inntrykk; man blir sugd inn i bevegelsene, samtidig som bruken av urfolksestetikk kjennes problematisk.
På Filipstad i Oslo finns en möjlighet för att det fria fältet ska få tillgång till centrala lokaler.
I «UTOPIA – Et drømspel fra Tøyen» samarbeider Solvang & Roel både med profesjonelle kunstnere og med ungdom fra Tøyen. Resultatet er blitt knakende godt og berørende teater.
Kan man bruke drømming og dypmeditasjon til å skape form og innhold i ei forestilling – og til å møte politiske utfordringer? Nå går iallfall drømmen om at «UTOPIA – Et drømspel fra Tøyen» får møte publikum endelig i oppfyllelse.
(Stamsund): Årets miniutgave av teaterfestivalen i Stamsund, denne gangen uten «internasjonale» i tittelen, ga ro til å se nærmere på hva det vil si å arbeide med sårbarhet i scenekunsten. Men det kunne godt vært programmert flere rom for diskusjon.
«Sacrificing» er et ritual hvor «passion-dance» legitimeres og samtidsdanserens samfunnsposisjon understrekes – gjennom Hooman Sharifis og Motorpsychos oppofrelser og grooving.
Eirik Blekesaunes første verk under eget navn, «Logos Pneuma», består av objekter, tekst, digital teknologi og mennesker. Det kunstige og det organiske, og det lekende og det kontrollerte, flyter sammen i et godt og dynamisk komponert verk.
Iren Reppens tekstar i «Det e hardt å være b**ch» som har urpremiere på Det Norske Teatret, er gode og solide, bandet spelar fint, men bitchy? Nei, ikkje så veldig.