Nøkken, flytende lik, og lykkelige, hekkende ender. Liv og død sammenvikles i Cecilie og Julie Solbergs vesaaske, meditative forestilling Djupvasstråkk.
DARK MATTER er rik på paradokser, spekulasjon og overskudd – alt i en underfundig, men likevel nedpå ramme.
Torsdag 4. mai lanserer Nationaltheatret programmet for høsten 2023. Det blir både spøkelser og ville dyr for hele familien, dypt menneskelig teater om livet på flukt, sårbart om vennskap og Wagners guddommelige epos. 
I haust går klassikarane Villanden og Sult hand i hand med eit banebrytande stykke som produserer straumen det treng underveis i framsyninga. I tillegg vender to kjenningar tilbake i julestria.
(Hamar): Vi har fått erfare at Ukraina-krigens brutalitet berører oss direkte. Men hvordan er det for dem som lever med en dobbel konflikt som eksilrussere?
Film eller teater, «Plan 9 from Outer Space» heng ikkje på greip. Ikkje at det naudsynt er dumt.
«Et høydepunkt i årets utgave», skriver The New York Times om «Burnt Toast» av Susie Wang på FIND i Berlin. Det norske kompaniet blir også framhevet som festivalens «oppdagelse» i tysk presse. 
(Trondheim): På Trøndelag Teater har «Misantropen» förväntad effekt när det gäller underhållningen. Frågan är om man når hela vägen in till folks hjärtan med denna sedesskildrande och tidigt beteendevetenskapliga komedi om kärlekens oändliga sociala svårigheter.
(Cape Town): Det spares verken på krefter eller risikovilje når Intuthuko Dance Festival inntar townshipsteateret Black Box Theatre i Delft.
(Stavanger): Dansen i møtet med musikken er hovudfokuset for ein kveld fylt med minner, lengsel og eit snev av romantikk, med Meg Stuart, Dough Weiss og Mariana Carvalho.
Crystal Pites tredelte ballett Light of Passage er blitt markedsført som et stykke om flyktningkrisen. Heldigvis rommer forestillingen veldig mye mer. Og så er det hjerteskjærende vakkert.
Kunstnere med funksjonsnedsettelser holdes utenfor utdanning, arbeid og nettverk i kulturlivet, viser en ny rapport fra Kulturdirektoratet.
Strålende skuespillerarbeid og dagsaktuell tematikk til tross: «Ensom flukt» på Teater Ibsen forvirrer mer enn den berører.
Hva mer kan du be om av fortellerteater enn en utøver som serverer øl og irish coffee i høyt tempo mens hun gjenskaper minnet om et gyllent stykke oslohistorie? Forestillinga om den legendariske brune puben Ivars kro sier kanskje like mye om kunstens funksjon som betydningen av samlingssteder for alle.
Det serveras godsaker i form av operamints i foajén på premiären. Det hade lika gärna kunnat vara mozartkulor. Alla som går till Det Norske Teatret denna vår kan få sig en glad stund, medan Mozarts musik får stå i bakgrunden. Det är på gott och ont.
(Stavanger): Tatu Hämäläinen og et svært godt og ungt ensemble gjør Johann Wolfgang von Goethes brevroman «Unge Werther» til en relevant og berørende forestilling på Rogaland Teater. Det er driv, det er ekte liv og mye kjærlighet!
(Bergen): Kjersti Horns iscenesettelse av «Romeo og Julie» er en konsekvent og gjennomført trashy farse-versjon av Shakespeares klassiske kjærlighetstragedie. Men den tragiske spenningen uteblir.
«Baqorban» er en sterk og nøktern tekst som belyser mye mer enn kurdernes tragedie. Og forestillingen ryster, kanskje fordi den ikke er belærende, samtidig som den fordyper seg i konflikter som berører oss alle og som vi faktisk er nødt til å ta stilling til og finne en løsning på.
(Köpenhamn): Norska regissören Eline Arbo dekonstruerar Iliaden till en energisk kamp mellan alfahannar. I sarkastiskt, distanserande scenspråk slåss de kränkta männen om sina kvinnor. Blodigt och sentimentalt.
Forestillingen «Any attempt will end in chrushed bodies and shattered bones» av Jan Martens er et forsøk på å lage en politisk danseforestilling, der dansen og politikken forblir adskilt fra hverandre.