Adresse
Norsk Shakespearetidsskrift
c/o Litteraturhuset
Wergelandsveien 29
N-0167 Oslo
Telefon
(+47) 971 96 772
Publiseringsdato
Type
- (-) Remove Artikkel filter Artikkel
Jon Fosse ble i dag tildelt Nobelprisen i Litteratur, «för hans nyskapande dramatik och prosa som ger röst åt det osägbara», i følge Svenska Akademin. Essay om dramatikken til Jon Fosse av vår medarbeider Svante Aulis Löwenborg her
(Sarpsborg): Det er overraskende logisk at Don Quijote, den komiske ridderen fra La Mancha, er forflyttet fra Spanias høyslette til Indre Østfold. Moro blir det og.
(Sandnes): I «Dualism» fanges den krevende balansegangen mellom savn og tilhørighet, skyld og glede, som flerkulturelle bærer med seg, på et elegant og smart vis.
(Trondheim) Bitre konflikter, groteske handlinger, heftige emosjoner, lidelse, drømmer og begjær. «Det åttende livet (til Brilka)» på Trøndelag Teater har alt dette og vel så det, grundig beskrevet gjennom storfamillien Jasji i Georgias hovedstad Tbilisi.
(Førde): Kyrre Eikås Ottersen gjev restar av liv til ein rasande, døyande Tollak så det vert sant, det som vert sagt: Vi kjenner alle ein Tollak.
Hvor er Alberts mamma? Med et voksenperspektiv på Albert Åberg-universet tar «Kjære Albert» for seg hvordan omverdenens blikk dominerer og internaliseres i morsrollen.
(Köpenhamn): Det är värt att ta turen i höst för att se Det kongelige teaters nya, stora Shakespeareuppsättning. Staffan Valdemar Holm och Bente Lykke Møller är konsekventa i sin stil, och mörkret är stort över världen.
Dansekritikerprisen 2022–2023 ble delt ut mandag 25. september. Les talen til vinneren her.
Teaterkritikerprisen 2022–2023 ble delt ut mandag 25. september 2023. Les talen til vinneren her.
I «Spiti: The House of Us» er den tematiske innrammingen nesten en distraksjon. Forestillingens styrke ligger i hva karismatiske utøvere klarer å gjøre med bevegelse.
Harselas over livet i Zekta, der tungetale er en statusmarkør og kristenkarismatikeren fritt manipulerer sine villige undersåtter som tørster etter å motta Den Hellige Ånd.
(Bergen): «1984?» av Tore Vagn Lid på Den Nationale Scene er eit spanande, urovekkande og skrekkeleg Gesamtkunstwerk. Overvakinga sitt vesen er utgangspunktet for eit kritisk blikk på vårt eige samfunn sine fridomsinnskrenkingar og overvakingar. Men kunne stykket sin kritikk gått hardare ut mot dei som faktisk sit med makta?
(Tromsø): Den tekstlige adaptasjonen ligger tett på Tsjekhov, og oppsetningen har – for nå å relatere den til den pågående norske teaterkrise-debatten – ingen iøynefallende «påfunn», verken postdramatiske eller andre. Men der ligger også etter mitt syn problemet med den. Ikke i mangelen på iøynefallende «påfunn», vel å merke, men i lojaliteten til klassikerteksten kombinert med en bestrebelse på å tydeliggjøre visse sider av den, på bekostning av andre.
Det er modig å lage opera om demens og alderdommens saktegående reise mot døden. Og det er desto lykkeligere når det faktisk blir ganske bra, skriver Lars Elton om «Fram» av Synne Skouen.
(Tromsø): I et kammerspill om forholdet mellom to unge mennesker reflekterer Juho-Sire (Siri Broch Johansen) rundt forskjellige typer ubehag som alle har samme omdreiningspunkt, nemlig hvorfor kollektive traumer er vanskelige å forstå for de som ikke opplever dem på kroppen?
(Stockholm): Dramaten inleder höstsäsongen med teaterchefen Mattias Anderssons egen tolkning av Patrik Ouředníks essäroman «Europeana» med tre veteraner och en i övrigt ung ensemble.
Den internasjonale Bergmanfestivalen er spredt gjennom hele høstsesongen 2023, og presenterer ifølge programmet «det ypperste innenfor internasjonal scenekunst.» Les våre anmeldelser av gjestespillene med Angélica Lidell, Jaha Koo og Robert Wilson/ Isabelle Huppert her:
(Bergen): Det tegnes fantastiske sceniske portretter av Mozart og hans kritiker Salieri.
Likevel kunne «Amadeus» med noen grep blitt enda bedre.
Fylt av varme og empati: I møte med transpersoners livsreiser og -erfaringer knyttet til barndom og familieforhold settes vi i bevegelse, blir berørt og delaktig, for ingen transperson kan gjøre overgangen alene.
Med «Byggmeister Solness» vender Vinge/Müller tilbake til gamle teaterkunster, men stiller samtidig ubehagelige spørsmål. Hvilket handlingsrom har kunsten i dagens samfunn, og hvem setter premissene – og dermed begrensningene – for den?