Adresse
Norsk Shakespearetidsskrift
c/o Litteraturhuset
Wergelandsveien 29
N-0167 Oslo
Telefon
(+47) 971 96 772
Publiseringsdato
Type
- (-) Remove Artikkel filter Artikkel
«We wear our wheels with pride and slap your streets with color … we said ‘bonjour’ to satan in 1820 …» invites its audience into a giant rickshaw and gives us a ride straight to present-day South Africa’s reality.
Lars von Triers och Niels Vørsels «Riget I», den första teveserien från 1994, har blivit god, gammaldags fars på Oslo Nye Teater. Borta är det som utmärker seriens kärna, besvärjelsen av döden och ångesten, och borta är samtidsrelevansen. Men hantverket är gott, med små humoristiska referenser.
Hulda Garborg-stipendet 2022 går til Morten Svartveit. Juryen: "Han har eit vinnande scenisk vesen og varm utstråling".
Siktemålet var klart: Å fortelle om og ramme den israelske statens inhumane behandling av palestinerne. Virkemiddelet var enkelt: Ti skuespillere på en rad med stoler som stod opp og leste tekst direkte fra manus. Effekten var enorm.
Trippelførestillinga Portner / Kylián / Balanchine eksemplifiserer utviklinga av den klassiske balletten gjennom tre generasjonar koreografar, og viser korleis kunstforma har gått frå neo-ballett til å bli eit satt rørslespråk i samtida.
(Ušllu): Ušllu Álbmotgaskasaš Teáhterriemut 2023 – Oslo Internasjonale Teaterfestival 2023 på Black Box teater er uten tvil den viktigste av alle årgangene av festivalen. Kanskje festivalen bare skal skifte navn permanent og bli en årlig samisk teaterfestival?
(Kristiansand): Det handler om selvmord, men det handler også om glede, vennskap, sol og hav. Oppsetningen av Jon Fosses «Eg av vinden» på Kilden Teater er en nydelig forestilling, full av undring, varme, sorg og glede. Og skuespillerne får det så innmari godt til.
(Trondheim): Etter 38 år ved Trøndelag Teater runder skuespilleren Hildegunn Eggen av med «Juvikfolket», basert på Olav Duuns romanserie. Veteranen er alene på scenen, effektene er sparsomme. Olav Duuns skarpe tekster og Eggens intense formidling gjør likevel dette til en mektig forestilling.
Det går ei linje gjennom hele Edith Rogers kolossale sceniske virke. Fra Gerd Kjølaas til Ny Norsk Ballett, fra Birgit Cullberg til åpningsforestillingen i Den Norske Opera, fra dansen til teatret, fra da til nå, skriver Ingrid Lorentzen i dette minneordet for Edith Roger.
Adapteringen av Ingvar Ambjørnsens klasiska ungdomsbok har blivit en stor teaterhändelse i Oslo i vår.
Det er ekte vare som serveres når Grusomhetens teater tar oss på rundtur i tredveårskrigens Sentral-Europa med Mor Courage og barna hennes.
(Norrköping) «Språket är handlingen. Språket har huvudrollen. Språket språkar.» är utgångspunkten för Jenny Nörbecks spännande iscensättning av Elfriede Jelineks «Larm. Blint seende. Blinda ser!.» med en sällsynt samspelt ensemble.
Riksteaterets «Hør'a dagbok» er en smart og morsom familiemusikal som viser seg å ha mer brodd og alvor i ermet enn det tegneserieestetikken den er pakket inn i antyder.
Forestillingen «fifty ways to leave a shape» er noe så sjeldent som en poetisk framstilling med utgangspunkt i en utslitt dansehofte.
(Førde): Det er vel spørsmålet, langt meir enn vårt eige vere eller ikkje vere, for oss som har eller får ei morsrolle å spele. «Mødrevariasjonar» på Teater Vestland ser med kjærlege auge på oss som strevar mellom ytterpunkta «god» og «dårleg» på mors-målestokken.
Stycket «Prometeus er død» spelades den gångna helgen på DUS-festivalen på Teater Manu. Men det är det Ibsenprisvinnande stycket «Solveigs 2. sang» i den nya samlingsutgåvan som hon visar hennes skicklighet som dramatiker.
(Tromsø): Den elleville historien om Pussycats på Hålogaland Teater spiller friskt på pop’n roll, nostalgi, drømmer og lokalpatriotisme i en litt sprikende forestilling.
De nominerte til Ibsenprisen 2023, er Dette er ikke oss av Monica Isakstuen, Tid for glede, av Arne Lygre, og Inn frå regnet, av Frode Grytten. Pristildeling og offentliggjøring av årets vinner, i Skien 23. mars. Pressemelding her
Det er lett å se hvor hunden ligger begravet når Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš setter opp Fosses 20 år gamle tekst om hevntørst, sorg og savn: Fremstillingen blir litt for entydig, og de karakteristiske språklige repetisjonene glimrer tildels med sitt fravær. Likevel dras det nydelig i land.
Til tross for godt spill og lure sceniske grep stikker alvoret i «Det såkalla heisstykket» ikke dypt nok til at samtidsdiagnosen svir.