Adresse
Norsk Shakespearetidsskrift
c/o Litteraturhuset
Wergelandsveien 29
N-0167 Oslo
Telefon
(+47) 971 96 772
Publiseringsdato
Type
- Artikkel (1970) Apply Artikkel filter
- Bildegalleri (2) Apply Bildegalleri filter
- Hendelser (4) Apply Hendelser filter
- Innholdsboks (4) Apply Innholdsboks filter
- Notert (5) Apply Notert filter
- Profil (398) Apply Profil filter
- Statisk side (9) Apply Statisk side filter
- Utgave (74) Apply Utgave filter
- Video (4) Apply Video filter
August Strindbergs «Dødsdansen» på Torshovteatret er ingen dårlig forestilling, men vi kommer ikke helt inn i dette ekteskapelige helvetet. Vi får glimt inn, men den bunnløse avgrunnen stykket åpner opp for, blir ikke tilstrekkelig følbar for oss.
La oss se på hvordan Kulturrådet fungerer på andre kunstområder: Buresund og Bratten kommenterer.
Lørdag 15. oktober lanseres tekster av fire, nye samiske stemmer: Sarakka Gaup, Anne Berit Anti, Ole Henrik Lifjell og Terje Andre Wollmann på Dramatikkens hus i Oslo.
(Stavanger): Å sjå Julyen Hamilton i aksjon er som å vere vitne til ein improviserande jazzmusikar med grep som har vore filtrert hundrevis av gonger – tilsynelatande leikande lett, men raffinert til fingerspissane.
(Trondheim): På Trøndelag Teater er «Don Juan» blitt en forførerisk forestilling, men tittelfiguren Don Juan blir ingen forfører. Han blir aldri farlig. Det hele er underholdende og velspilt – men uten retning.
I Maritea Dæhlins nya föreställning ges begreppet identitet så många förvandlingar att hon nästan avviker från ämnet. Detta befriar samtidigt Originally A Plant från bördan att vara en föreställning om ett specifikt tema, och gör den istället lekande lätt och starkt personlig.
Buresund og Bratten om Statsbudsjettets innretning for 2023.
Statsbudsjettet 2023 svikter den profesjonelle scenekunsten: I følge Transiteatret-Bergen innfrir Kulturministeren det gamle credoet at «å si Arbeiderpartiet, er å si institusjon». Danse- og teatersentrum karakteriserer budsjettet som «dødsstøtet for fri norsk scenekunst».
Tale ved utdelingen av Dansekritikerprisen 2020–2022 til Elle Sofe Sara for Vástádus eana – The answer is land
– Regjeringens innstramminger på kulturbudsjettet for 2023 vil kunne ha marginal betydning for samfunnsøkonomien, men resultere i høyere billettpriser og færre sysselsatte, altså det motsatte av det myndighetene ønsker å oppnå på musikk- og scenekunstfeltet. Det skriver direktør Morten Gjelten i Norsk Teater og Orkesterforening (NTO)s første kommentar til kulturbudsjettet for 2023.
Teaterkritikerprisen 2020–2022 ble delt ut 5. oktober 2022. Les talen til vinneren her.
For det europeiske scenekunstfeltet er den økonomiske situasjonen fremdeles prekær. Det går særlig hardt ut over frilansere.
(Köpenhamn): Med anledning av 300-årsjubileet för dansk teater spelas nationaldramatikern Ludvig Holberg (1684-1754) i nya former. Huvudnumret är Det Kongelige Teaters spänstigt kreativa uppsättning av hans komedi «Den vægelsindede» från 1722.
(Mo i Rana): Vakkert og bevegende om psykisk lidelse, retten til å ta sitt eget liv og kjærlighet til dem som blir igjen: «Fruen fra havet» på Nordland Teater.
– I dag finnes det ingen løsninger for langsiktig, profesjonell scenekunst utenfor institusjonene, sier Martin Flack fra winter guests. Winter guests har i disse dager suksess på Paris Opéra Ballet, men etter at de mistet Kunstnerskapsstøtten i 2019, har kompaniet blitt drevet på intern dugnad. Og nå har de nok en gang fått avslag fra Kulturrådet. Torsdag møtte Martin Flack, sammen med Morten Traavik fra traavik.info og Hege Knarvik Sande fra Danse- og teatersentrum, Venstre-politiker Grunde Almeland på Stortinget. Han etterlyste konkrete forslag om hvordan en fremtidig støtteordning skal være.
(Paris): Alan Lucien Øyens bestillingsverk for Palais Garnier og Paris Opéra Ballet – i byen hvor balletten ble etablert som kunstform i 1661 – er en milepæl for norsk dansekunst.
Markeds- og Kommunikasjonsansvarlig på Rosendal teater, Pia Martine Faurby Rosenkilde svarer på Espen Klouman Høiners «Den mest realistiske teksten jeg har skrevet på lenge» (30. august).
«Näkymätön kansa – Det usynlige folket» går i bane rundt seg selv og ender opp som den starter; spørrende om hva det vil si å være kvensk i dag.
Spør Arvid Nærø, etter å ha sett «Et dukkehjem» på Det kongelige teater i København og «John Gabriel Borkman» på Nationaltheatret i Oslo.