Adresse
Norsk Shakespearetidsskrift
c/o Litteraturhuset
Wergelandsveien 29
N-0167 Oslo
Telefon
(+47) 971 96 772
Publiseringsdato
Type
- (-) Remove Artikkel filter Artikkel
Det er lett å se hvor hunden ligger begravet når Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš setter opp Fosses 20 år gamle tekst om hevntørst, sorg og savn: Fremstillingen blir litt for entydig, og de karakteristiske språklige repetisjonene glimrer tildels med sitt fravær. Likevel dras det nydelig i land.
Til tross for godt spill og lure sceniske grep stikker alvoret i «Det såkalla heisstykket» ikke dypt nok til at samtidsdiagnosen svir.
I Nationaltheatrets nya premiär på Kanonhallen visas en både underhållande och innehållsrikt berättelse om de rikas förhållande till varandra, samt till hushjälpen de anställt för att både reda upp i hemmets sopor och deras egna relationsproblem.
(Hamar): «Møt meg ved morgengry» er ein naken og givande framsyning som lar viktige tema skinne og stå for seg sjølv.
(Bodø): Hilda Hellwig har tatt mål av seg til å oppdatere Ibsen. Frem til pause får det hennes oppsetning av «Når vi døde vågner» til å kjennes mer som en utlevering. Men det ender med at dikteren hevner seg.
Hofesch Schechters dansere, både klovner og fiksere, gir alt og mottar fortjent stående applaus på Dansens Hus torsdag kveld, men koreografien opplever jeg som tidvis ensformig, retningsløs og uten utvikling.
(Bergen): «Stillheten» på Den Nationale Scene vitnar om eit grundig arbeid og har balansert det høglydte og det lågmælte med gode sceniske grep og skodespel.
I anledning Skeivt Kulturår 2022 presenterer Theater Corpus en musikalsk figurteaterforestilling om fotografparet Marie Høeg og Bolette Berg på Gamle Raadhus Scene. Det starter bra, men de medvirkende har fokusert mest på det de kan dårligst.
(Hamar): I «Fortellingen om Viga-Ljot og Vigdis» av Sigrid Undset på Teater Innlandet er Nina Westers dramatisering og regi stram og effektiv, og skuespillerne er presise og gode. Det er mange drap og mye blod, men det blir traust og trygt teater.
«Fabulations» rommer et helhetlig og underfundig estetisk univers, men koreografien framstår som uklar.
Kjersti Horns oppsetning av «Ei kvinnes kampar og forvandlingar» er like sår, aktuell og stridlystig som de tidligere Édouard Louis’ forestillingene hennes. I denne finnes det også mer håp. Til tross for at ikke alle regi- og scenografigrep fungerer like godt, er det bare å skynde seg til teatret.
Eindride Eidsvold, i Christian Lollikes regi, fremstiller Jeppe på Berget med en tillitsfull oppriktighet som gir oss nærhet til og sympati med karakteren. Dermed ler vi mindre på hans bekostning enn vi gjør av Baronen og følget hans, som med sin karikerte fremtoning langt på vei er de som forvalter det komiske i oppsetningen.
(Stavanger): Kjærligheten er en ensom ting. Dét er livsopplevelsen Eirik Stubø gjør gjeldende i sin nye oppsetning av «Lang dags ferd mot natt».
Ludvig Holberg står nok en gang på plakaten på Nationaltheatret, med den over 300 år gamle komedien «Jeppe på Berget». Men den danske stjerneregissøren Christian Lollike er ikke i Norge kun for å myke opp lattermusklene hos publikum.
Med 45 forestillinger, hvorav 17 gjestespill, kan Heddadagene 2023 love et variert program av høy kvalitet. Les pressemeldingen her:
De fire trikotkledde karene fra det tyske performancekollektivet Showcase Beat Le Mot kommuniserer godt med sitt unge publikum på Black Box teater med barneteaterforestillinga «Der Räuber Hotzenplotz». De voksne kjeder seg heller ikke.
«Knockouts» på Black Box teater inviterer til en kunstnerisk rekonstruksjon av Ronda Rousey sine tittelkamp-meritter som UFC-mester. Det blir en lang slåsscene med sparring, sakte film og øresus fra den tyske teknoen som spiller konstant. Jeg er litt usikker på hvorfor regissør Uhlbors har lagt økosofien på hylla, for heller å hylle en amerikansk atlet fra 2016.
I «Birget; Ways to Deal, Ways to Heal» av Elle Sofe Sara, Joar Nango og Carte Blanche er vi både vitner til og deltagere i en pågående prosess av anerkjennelse og gjenopprettelse; en del av oppgjøret med uretten begått av staten Norge mot det samiske folket. Kroppens betydning i denne prosessen må ikke undervurderes, som forestillingen nennsomt viser.
Nå da Bjørg er borte, er sannsynligvis også det siste vitnet til brytningstiden da dukketeateret gikk fra amatør- til profesjonell virksomhet og ble en moderne kunstart i Norge, blitt borte, skriver Jaap van Hertog om Bjørg Mykle (1940-2023).
Motforestillinger og HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival er fredag 10. februar invitert til et møte med statssekretærene i Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet, for å overrekke oppropet på vegne av et samlet scenekunstfelt. Les pressemelding her: