(Berlin): Frantics Dance Company engasjerer, briljerer og reproduserer i Last Space, ein førestilling som er nesten like solid gjennomført som betongbakken dei dansar på.
21. august er det premiere på vandreforestillingen «Odysseen - en indre og en ytre reise» i Ekeberg skulpturpark. Selve utsikten over Oslofjorden vil være en slags teatron hentet fra det gamle greske teatret, og øyene i Oslofjorden representerer øyene i «Odysseen». Trappene på hundesletta fører publikum i en fysisk sirkulær dramaturgi. Hvert rom presenterer hver sin akt (Akt 1 Den forblåste øy; Akt 2 Babylon by; Akt 3 Limboland; Akt 4 Trappefjell og Akt 5 A-Hoom). Under publiserer vi Akt 4, Trappefjell.
21. august er det premiere på vandreforestillingen «Odysseen - en indre og en ytre reise» i Ekeberg skulpturpark. Selve utsikten over Oslofjorden vil være en slags teatron hentet fra det gamle greske teatret, og øyene i Oslofjorden representerer øyene i «Odysseen». Trappene på hundesletta fører publikum i en fysisk sirkulær dramaturgi. Hvert rom presenterer hver sin akt (Akt 1 Den forblåste øy; Akt 2 Babylon by; Akt 3 Limboland; Akt 4 Trappefjell og Akt 5 A-Hoom). Under publiserer vi 15- 18. sang av Akt 3, Limboland.
I dag opnar videobiblioteket costumeagency.com, som eit ledd eit kunstnarisk forskingsprosjekt i regi av professor i kostyme Christina Lindgren ved KHiO. Saman med dramaturg Sodja Lotker frå Academy of Performing Arts i Praha og omlag 80 kostymedesignarar og utøvarar, undersøkast kostymet sin eigenart og performativitet. Konferansen Critical Costume 2020 går av stabelen 21.- 23. august, og markerer eit høgdepunkt i eit ganske så lite utforska fagfelt innanfor scenekunsten.
Taket på 200 personer på arrangementer videreføres også etter 1. september: Dramatisk for teater-Norge, sier NTO.
(Trondheim): Gøyale gjøglerier i Rabarbrahagen, Trondheims egen litjglobe. Rabarbrateatret gjør Shakespeare godt og med stor spilleglede. På sparbudialekt.
21. august er det premiere på vandreforestillingen «Odysseen - en indre og en ytre reise» i Ekeberg skulpturpark. Selve utsikten over Oslofjorden vil være en slags teatron hentet fra det gamle greske teatret, og øyene i Oslofjorden representerer øyene i «Odysseen». Trappene på hundesletta fører publikum i en fysisk sirkulær dramaturgi. Hvert rom presenterer hver sin akt (Akt 1 Den forblåste øy; Akt 2 Babylon by; Akt 3 Limboland; Akt 4 Trappefjell og Akt 5 A-Hoom). Under publiserer vi Akt 3 Limboland.
21. august har vandreforestillingen «Odysseen - en indre og en ytre reise» premiere i Ekeberg skulpturpark. Utsikten over Oslofjorden vil være en slags teatron hentet fra det gamle greske teatret, og øyene i Oslofjorden representerer øyene i «Odysseen». Trappene på hundesletta fører publikum i en fysisk sirkulær dramaturgi. Hvert rom presenterer hver sin akt (Akt 1 Den forblåste øy; Akt 2 Babylon by; Akt 3 Limboland; Akt 4 Trappefjell og Akt 5 A-Hoom). Under publiserer vi Akt 2 Babylon by.
(Svalbard): Einsemd, overleving og rå kvinnestyrke i Arktis er tema for Juni Dahrs siste produksjon. Forestillinga vises på Salt i Oslo 2. til 5. november. Vi traff Juni Dahr på Svalbard.
(Kristiansand): I samarbeid med Nordlys-kollektivet tok årets Ravnedans form som en vandring på Odderøya, der publikum ble guidet rundt med kikkert i hendene.
21. august har Teater F og Pernille Mercury Lindstad premiere på «Odysseen - en indre og en ytre reise» i Ekeberg skulpturpark. Utsikten over Oslofjorden vil være en slags teatron hentet fra det gamle greske teatret, og øyene i Oslofjorden representerer øyene i «Odysseen». Trappene på hundesletta fører publikum i en fysisk sirkulær dramaturgi. Hvert rom presenterer hver sin akt. (Akt 1 Den forblåste øy; Akt 2 Babylon by; Akt 3 Limboland; Akt 4 Trappefjell og Akt 5 A-Hoom.) Norsk Shakespearetidsskrift trykker teksten i 5 deler. Akt 0 og Akt I starter i dag:
Marianne Solbergs debattinnlegg «Holberg er ikke slavehandler», Norsk Shakespearetidsskrift 15. juni, og «Holberg og slavehandelen», Klassekampen 16. juni 2020, har ført til debatt og blitt mye kommentert, ikke minst på sosiale medier. I dette svaret utdyper Solberg sin kritikk av Holberg-fremstillinger som ledet til at «norsk offentlighet lot til å samle seg om en slags kollektiv forståelse av Holberg som slavehandler.»
(Harstad): Etter fire år som direktør for Festspillene i Nord-Norge avsluttet Maria Utsi sin periode i juni 2019 med et storslått program under temaet «Aksjon». Utsi har vært en handlekraftig festivalleder, som har kjempet for å gjøre Festspillene til «verdens viktigste kunstfestival for nord». I kjølvannet av hennes siste festival møtte vi Utsi til en samtale om festspillenes rolle og betydning i nord.
(Molde): Familieforestillingen «Robin Hood – rampestreker i Sherwoodskogen» på Teatret Vårt kommuniserer godt med barna, men virker litt tilfeldig sammenrasket. Og hva er det egentlig de sier om kjønn i dette stykket?
(Molde): Henning Sommerros «Vårsøg» på Teatret Vårt har medrivende, musikalsk driv og er ei vellykka konsertforestilling, men ensemblet kunne vært enda modigere og henta ut mer av det potente trøkket som ligger i materialet.
Ryktet om at Holberg var slavehandler og investerte hele sin formue i slavehandelen er betydelig overdrevet, skriver Marianne Solberg til oppropet om å fjerne statuene av Ludvig Holberg og Winston Churchill.
«Vi trodde vi hadde gjort så store fremskritt at vi kalte oss 'post-racial'.» (Dominique Morrisseau, 2016.) Etter drapet på George Floyd går debatten høyt. Denne uka signerte 300 kunstnere oppropet «White American Theatre», som ble fulgt opp med intervjuer i The New York Times. Vi har hentet opp en serie intervjuer som Valborg Frøysnes gjorde med svarte scenekunstnere i New York i 2016. Et halvt år før Trump. Da var det vanskelig å få hvite i tale om rase.
Stadsteatern byr på en digital versjon av Hamlet på 24. minutter. Première 12. juni.
Med stykket Girls & Boys av Dennis Kelly løfter Oslo Nye Teater fram det dystre temaet familiedrap utført av menn. Stine Fevik gjør en strålende skuespillerjobb, regien er ved Lena Endre.
Er det på tide å rette blikket mot oss selv? En undersøkelse av Critical Whiteness’ teatrale potensial. Essay av Eivind Haugland